247 Høglia, 25. februar:


Igår regna det sidelengs, så det ble bare innedag med besteforeldrebesøk. Men idag tittet sola fram, og vinden har løyet:) Jeg har avslappingshelg, for å lege et åpent gnagsår under foten før vi legger ut på langtur på mandag. Men jeg kunne jo ikke sitte inne å se på sola! Derfor tok jeg på meg et par sko som ikke gnager, og kjørte til Aure for en bitteliten skogstur:) Jeg synes det er for tidlig, men koselig er det jo likevel: det lukter vår i skogen:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162189/hoglia-25.02.12/1/133975fe8029cc648e979f7821d2e169

328 Ormbostadfjellet, 23. februar:


På vei utover mot Foldfjorden forsvant vinteren fullstendig. Her ute er det sju grader og regn, vått i terrenget, og snøen er borte under 400 moh. Derfor ble det til å finne fram fjellskoene idag faktisk. Etter en runde med lekser, kjørte jeg utover mot Vinsternes. Jeg parkerte ved begynnelsen av en skogsvei i Bjørnadalen, for terrenget er så kronglete her på øya, at en skogsvei er grei å kunne følge et stykke. Men da jeg kom inn i botnen i Bjørnadalen så jeg at dette kunne bli en utfordrende skogstur! Bratte sider og stup på alle kanter, stor ur og nedfalt skog. Jaja, jeg fant en hjortsti som så ut til å ha rett retning, og tenkte at dette går nok greit. Men jeg var nok ikke konsekvent nok oppover, og fulgte ikke den mest markerte "motorveien". Jeg valgte stier som gikk i den retningen jeg hadde lyst til å gå. Stiene ble mer og mer utydelige, og det ble brattere og brattere. Likevel så var det ingen tvil om at her hadde det gått hjort. Selv når jeg måtte ta ibruk hendene, og kravle meg oppover på knær og albuer og det som var, kunne jeg se spor etter hjorten når jeg kom over kanten på kneika jeg klatra opp! Det var flere sånne runder, og jeg var en smule bekymra for at jeg ikke skulle komme meg lenger opp, for å gå ned samme vei så jeg virkelig mørkt på! Hjorten er en mye flinkere klatrer enn jeg hadde trodd! Tilslutt kom jeg da opp, fikk kryssa bekken i Bjørndalen, kjempet med alle tuvene og storura som er i skogen her på øya, og endelig kom jeg over skoggrensa. Og sannelig var jeg ikke rett ved toppen, den stikker bare såvidt opp over skogen. Nå kom selvfølgelig tåka sigende, så oppholdet på toppen ble kort. Søkkvåt som jeg var begynte jeg bare på det jeg grua meg til; nedturen. Men nå var jeg mye mer konsekvent, jeg fulgte kun "motorveier", det vil si virkelig hardt trafikkerte hjortstier, og selv om de tok meg med på noen små omveier ble turen ned ialleflall mye bedre enn turen opp:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162121/ormbostadfjellet-23.02.12/1/4ee30f2b4649143411095b1dd867330e

808 Svartholhausen og 830 Omnfjellet, 22. februar:


Det var en nydelig dag å våkne opp til etter å ha vært 14 dager i havet:) Jeg skulle utover til Foldfjorden, så jeg gjorde meg klar til å ta en skitur på vei dit. På parkeringsplassen ved Bjørkøybekk var det sol og fem grader! Nydelig fint turvær det, men litt bekymringsfullt med tanke på snømengden... Jeg la ivei oppover forbi hyttene, og det ble litt vind etterhvert. Jeg har aldri vært her før, så jeg hadde ikke ruta helt klart for meg, men det ble til at jeg gikk meg rett på toppen som heter Svartholhausen. Når jeg kom over kanten her oppe var det MYE vind! Heldigvis var det en lun flekk bak varden:) Her ble det en matbit, mens jeg vurderte om jeg kunne gå videre. Jeg så to av Omnsfjellets topper, 830 var nærmest og 847 litt lenger unna. Mellom meg og 830 var det egentlig ganske flatt, bare et lite søkk. Men i søkket, og også rundt varden på 830 var det mye jordfokk, så jeg så jo at det blas enda mere der borte... Men det var varmt, nydelig vær, og enda tidlig på dagen, så jeg måtte jo prøve iallefall:) Men det var litt værre der bortover flata enn jeg hadde trodd... Vinden kom heldigvis på skrå inn mot min rute, for hadde jeg skulle gått imot vinden vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Men skistavene var det liten vits i, jeg klarte ikke å holde de rett opp og ned, de blas bare unna for meg når jeg prøvde å sette de i snøen. Det beste trikset ble egentlig å skråstille kroppen akkurat nok til at vinden tok tak, sånn at jeg seilte bortover! Men så var det dette med å justere farten og ruta gjennom fokkskavlene og isen... Jeg blas overende, og skled langt bortover flatmark! Og jordfokken jeg hadde sett, den lå ikke bare nede ved jorda, den gikk høyere enn meg! Alt var hvitt rundt meg til tider, mens jeg av og til kunne jeg se dit jeg skulle og hvor jeg kom fra når jeg gikk over et høyere parti. Vel oppe på 830 fant jeg vakuum bak varden, og fant ut at nok var nok. Dette var vel slitsomt, og ikke morsomt lengre. Det var godt med en liten pause og litt mat igjen, i denne lille, stille lommen med infernoet på alle kanter. Men bortsett fra vinden var været fortsatt nydelig fint:) Turen tilbake til Svartholhausen ble akkurat lik, og da jeg kom bort dit oppdaga jeg at det var blåst opp mere sånn generelt også. Det ble ikke mye til fart ned fjellsida i den motvinden. Men når jeg kom ned i dalen mellom Knippfjellet og Fossfjellet ble det mindre vind, og nydelig føre å renne på:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162106/omnfjellet-22.02.12/1/9ac62aa9130d328f2deda33f47901c3a

650 Rostolen, 5. februar:


Klar for årets første randoneetur! Vi har hatt lyst til dette lenge, men advarsler om riper i skiene har stoppet oss. Men i helga hadde det jo snødd bittelitt til så da tok vi sjansen:) I Vågsskardet møtte vi først Kjell-Petter på tur ned, og han kunne fortelle at så lenge vi beholdt fellene på mens vi var oppe på toppplatået skulle det gå greit med skiene:) Litt lengre opp møtte vi Edgar, og han kunne fortelle at det var veldig kald vind på toppen. Vi merka dette selv også når vi starta på siste stigninga mot toppen, så her ble det en liten omklesdningspause. Og sannelig ringte Asgeir om at han også var på vei oppover:) Vel oppe på toppen kom dagens snøskur feiende inn over oss, og det var rett og slett utrivelig der oppe, så matpausen ble utsatt. Av med fellene i bakken, og så var det bare å sette utfor:) Edvard storkoser seg med bedre ski på beina, og jeg har ikke sjans om å henge på:) Men til og med jeg koste meg nedover idag, i jevnt og fint pudderføre. Virkelig en knallbra tur å starte randosesongen med! På vei ned møtte vi Asgeir, og vi avtalte å møtes ved skihytta i Tverrbotn for matpause. På verandaen på skihytta fikk vi ly for snøbygene, og møtte flere som var ute på søndagstur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3155523/rostolen-05.02.12/1/565c8a6448784ed8507fe64483e6126c

524 Namnlaushompen, 4. februar:


Det har snødd litt inatt, og idag har Edvard fri også, så da måtte vi ut på tur:) Vi kjørte opp i Aurdalen igjen, men siden jeg gikk opp i Sølømen og den veien igår, gikk vi istedet opp Ormesetdalen idag. Vi har begge to vært på Steingeita på vinteren tidligere, så idag prøvde vi oss på andre siden av dalen istede. Vi hadde nok Ormsetfjellet i tankene, men egentlig ingen plan, så det var bare å kose seg godt ute i fin temperatur og godt føre:) Innerst i Ormsetdalen tok vi en god matpause før vi brøt oss rett opp lia mot skaret mellom Storvasslifjellet og Ormsetfjellet. Da vi kom oss opp her, på hompen midt mellom de to fjellene fant vi til vår overraskelse en nydelig utsikt over Aursundet, Ertvågsøya, Fjellseterdalen og Edøyfjorden. Nydelig:) Vi fant ut at Ormsetfjellet ble i lengste laget idag, siden vi nå satt å spiste opp de siste brødskivene, det var langt på dag, og det kom ei snøskur innover oss. Så da vi var ferdig med utsikten tok vi fatt på hjemturen. Jeg storkoste meg nedover på supert pudderføre! Edvard savner nok det litt tyngre utstyret når det går nedover, så i morra blir det randonee-tur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3155509/namnlaushompen-04.02.12/1/9be3b0984a81c2505b0fbc45ff74f9ce

704 Sølømsfjellet, 3. februar:


Fremdeles overskya, men dagen starta iallefall uten snøvær. Jeg kjørte opp i Aurdalen, og gikk opp i Sølømen. Her la jeg på fellene, og sleit meg opp skoglia. Over tregrensa ble det riktig så fint, og jeg fikk kose meg skikkelig på vei innover dalen. I skaret mellom Strumpfjellet og høyde 614 tok jeg bratt opp mot høyde 614, og her ble det litt ekkelt, siden det var visse partier hvor det var is under snøen. Men jeg kom meg greit opp, og oppe ved varden på 614 ble det en lengre pause. Jeg fikk nå se at det lå skodde på toppen av dagens mål Sølømsfjellet... Skulle jeg fortsette eller ikke? Sjansen for å gå seg bort var jo liten, i og med at det var helt stille og ingen snøbyger. Da ville jeg jo uansett ha mine egne spor å følge tilbake. Ok, jeg forsatte ned i dalen mellom 614 og Sølømsfjellet og gav meg ikast med bratta opp mot ryggen. Også her ble det litt vel spennede til tider, men jeg fant da en løype opp mellom isflekkene. Og så kom jeg opp i tåka... Her var det umulig å orientere seg, jeg så bare de nærmeste konturene i landskapet. Men jeg gikk i den retningen jeg mente toppen skulle være, og ved en liten forøyning fikk jeg plutselig øye på rødmerking. Rødmerkinga viste vei opp på den lille toppen, så da regner jeg med at jeg har vært på det høyeste punktet:) Det var utrivelig her oppe, så jeg snudde fort og begynte på nedturen. Den gikk heldigvis mye bedre enn forventa, for nå hadde jeg jo allerede funnet en slags vei mellom all isen i de bratte partiene. Rett under skodda tok jeg et par skiver mens jeg nøt utsikten nedover mot Aurdalen:) Nede i dalen igejn begynte det faktisk å snø ganske bra, og dette fortsatte hele resten av turen. Bra at det bli litt mere snø!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154752/solomsfjellet-03.02.12/1/36415741a18b4e8d04566ec30be5e350

Steinhøtto, 2. februar:


Jippi!!! Det ble langhelg på meg:) Åpen dag på HIST idag, så da var det undervisningsfri, og de to stakkars timene i morra får bare være. Jeg kjørte i retning Foldfjorden, og hadde egentlig tenkt meg på Omnsfjellet. Men i snøskurene over fjellet bestemte jeg meg for heller å gå en tur hvor jeg er godt kjent. For det var veldig hvitt i dag! Jeg kjørte til Vessesetra og la ivei oppover Myrseteredalen i retning Morovatna. Når en først kom seg ut var det ikke noe problem at det snødde, det var bare umerkelige lette fjon som kom. Det var helt stille også, så jeg ble varm i toppen, og måtte hive jakka etter fem minutter. Andre hadde gått innover til Morovatna idag, men her stoppet de dagfriske sporene. Jeg fortsatte i det som har vært en oppkjørt løype tidligere, og i det flate lyset sleit jeg skikkelig uten skispor å gå etter. Jeg så veldig godt landskapet rundt meg, og 200 meter foran meg kunne jeg godt se hvor løypa hadde gått før nysnøen kom, men rett foran skituppene mine kunne jeg ikke se om det gikk opp eller ned eller på skrå. Det var helt hvitt! Det var virkelig rart, og veldig arti når en fikk fart! Jeg trodde det skulle gå nedover å så flate ut, mens plutselig gikk det oppover! Juhu:) Det er nok sånn det må være å gå på ski i fylla! Jeg følte meg frem oppover mot Steinhøtto, og tilslutt kom jeg da fram. Her måtte jeg ha et par skiver og en kopp te, mens jeg studerte hytteboka. Hjemturen gikk heldigvis mye lettere, nå som jeg hadde et helt nytt spor å følge:) Litt rufsete vær og lysforhold til tross, jeg fikk en knallfin tur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154375/steinhotto-02.02.12/1/f11e500323a94f969046474364d6b506

537 Bosbergheia, 1. februar:


Nydelig måneskinnstur! Jeg kom meg ikke ut før det ble mørkt, men akkurat i kveld gjorde det ikke store forskjellen:) Det var nydelig fint måneskinn, så jeg klarte meg fint uten å ha lykta på. I 15 minus var det godt med gode ullvotter! Landskapet lå foran meg som på lyse dagen, så turen ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Tilslutt sto jeg iallfall oppe på Bosbergheia å kasta skygge:) Jeg måtte ta av meg skiene siste stykket opp til toppen, for her var det bart på toppene. Ellers er det skare overalt, så det går nok fint å ta en fottur hvor som helst egentlig. Hadde vært fint med et lite lag nysnø nå...