Fremdeles overskya, men dagen starta iallefall uten snøvær. Jeg kjørte opp i Aurdalen, og gikk opp i Sølømen. Her la jeg på fellene, og sleit meg opp skoglia. Over tregrensa ble det riktig så fint, og jeg fikk kose meg skikkelig på vei innover dalen. I skaret mellom Strumpfjellet og høyde 614 tok jeg bratt opp mot høyde 614, og her ble det litt ekkelt, siden det var visse partier hvor det var is under snøen. Men jeg kom meg greit opp, og oppe ved varden på 614 ble det en lengre pause. Jeg fikk nå se at det lå skodde på toppen av dagens mål Sølømsfjellet... Skulle jeg fortsette eller ikke? Sjansen for å gå seg bort var jo liten, i og med at det var helt stille og ingen snøbyger. Da ville jeg jo uansett ha mine egne spor å følge tilbake. Ok, jeg forsatte ned i dalen mellom 614 og Sølømsfjellet og gav meg ikast med bratta opp mot ryggen. Også her ble det litt vel spennede til tider, men jeg fant da en løype opp mellom isflekkene. Og så kom jeg opp i tåka... Her var det umulig å orientere seg, jeg så bare de nærmeste konturene i landskapet. Men jeg gikk i den retningen jeg mente toppen skulle være, og ved en liten forøyning fikk jeg plutselig øye på rødmerking. Rødmerkinga viste vei opp på den lille toppen, så da regner jeg med at jeg har vært på det høyeste punktet:) Det var utrivelig her oppe, så jeg snudde fort og begynte på nedturen. Den gikk heldigvis mye bedre enn forventa, for nå hadde jeg jo allerede funnet en slags vei mellom all isen i de bratte partiene. Rett under skodda tok jeg et par skiver mens jeg nøt utsikten nedover mot Aurdalen:) Nede i dalen igejn begynte det faktisk å snø ganske bra, og dette fortsatte hele resten av turen. Bra at det bli litt mere snø!
Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154752/solomsfjellet-03.02.12/1/36415741a18b4e8d04566ec30be5e350
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar