Og ganske riktig... Vi våknet til mange plussgrader og styrtregn.... Frokosten ble enda lengre enn igår, i håp om at det skulle bli bedre utover dagen. Det ble det ikke, så i tolvtida starta vi likevel. Her var det bare å kle på seg regntette klær, og legge ullklærne i sekken. Guri Anne rigga sekken min med et knallbra søppelsekkovertrekk, noe som viste seg å holde sekken min tørrere enn alle de andre sine sekker med fancy regntrekk:) Idag skulle vi over Ramskardet, og hadde stort sett slak motbakke i vente i begynnelsen, så Guri, Kari og jeg satsa på feller første del av turen, mens Elisabet sverget til klister. Begge deler gikk egentlig greit, fellegjengen hadde fordel når det ble litt bratt, mens Elisabet suste ifra i de flatere partiene. Regnet øste ned, og det var egentlig ganske håpløst å ha særlig lange pauser, det gikk mest i stående buffet:) Vel oppe i skaret var alt helt hvitt, og vi så ingenting av det nydelige terrenget kartet ymter frampå om. Ruta vår var heldigvis staket, slik at vi slapp å bekymre oss for navigeringen i alt dette hvite. Det hadde nok gått fint uansett, for vi fulgte jo en dal hele dagen, men det er jo greit å slippe å bruke tid på navigering når været er så dårlig. Da vi endelig kom opp i skaret plukka Kari og jeg av fellene, mens Guri lugga etter oss på feller nedover mot Ramsjøen. Det var bra hun beholdt de på for det blåste skikkelig opp og Kari sitt ryggsekkregntrekk holdt på å forsvinne over alle hauger. Guri la inn en sprint opp sida og fikk tak i det:) Vel nede på Ramsjøen så jeg et glimt av blå himmel, men været var kanskje mere ufyselig en noen gang, med like mye regn og enda mere vind. Det var godt å komme fram til Ramsjøhytta! Hytta var en mellomstor hytte som visstnok er veldig mye besøkt. Men den var nok den dårligste hytta vi var innom på vår ferd. Det tok uendelig lang tid å få opp varmen, så mye av kvelden satt vi på pinnestoler rundt ovnen og fortalte turhistorier mens Elisabet stoppet ullvotter. Ved middagsbordet kjente vi at vindrossene utenfor tok tak i håret på oss som satt nærmest veggen! Jeg var heldig og fikk god massasje etter middag, siden jeg hadde en murrende legg. Og ellers har jeg blitt bedre kjent med sekken, og kan kanskje snart akseptere at den er der bak på ryggen hele dagen?
Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166805/ramsjohytta-29.02.12/1/a26e9a62123ca5840346d78c71b29e24
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar