286 Våttakammen, 14. november:


Jeg måtte ha en siste tur ut i terrenget før utreise. Men oppi all lesinga kom jeg meg ikke ut før utpå kvelden. Da var H7'en god å ha! Jeg har ikke vært på tur i mørkret siden jeg bodde i Finnmark, men det var fint i bymarka i mørtna også :)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3080169/vattakammen-14.11.11/1/098759160ed33e981982608b31ad63ac

650 Rostolen, 11. november (11.11.11):


Det var nydelig vær hele begravelsesdagen igår, så vi bestemte oss for å starte dagen idag med en fjelltur. Valget falt på Rostolen, hvor vi kunne gå i sola hele veien. Vi tenkte for mye på kalenderen da vi kledde på oss så det ble fryktelig varmt oppover lia fra Tverrbotn! For et fantastisk vær vi har! Det ble virkelig en kosetur! Herlig!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3078027/rostolen-11.11.11/1/be8c12a90b883346595a63d161e4984b

63 Ladehammeren, 9. november:


Jeg er nedgravd i eksamensforberedelser for tida, siden jeg skal være offshore helt fram til første eksamen:( Men en pause må en ha innimellom, og idag valgte jeg en sykkeltur. Tilslutt havna jeg på Ladehammeren, og her oppdaga jeg en sti gjennom skogen som så ut til å gå til toppen. Jeg måtte selvfølgelig utforske denne, og ble belønna med stolt kunst og fin utsikt over byen og Munkholmen :) Det er nydelig høstvær for tida! Varmt og fint:) Hæ? Skriver vi 9. november? På denne tida ifjor var det skiføre i bymarka....

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3074649/ladehammeren-09.11.11/1/166017a009817846e98b12af7b1275b7

505 Hostegga, 7. november:


Det er triste dager hjemme i Foldfjorden, men en tur ut i det fri har en tendens til å hjelpe mot det meste:) Det var veldig fuktig i terrenget, og ei å anna regnskur på vei opp, men hodet klarna, og vi returnerte iallefall litt lettere til sinns :)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3074647/hostegga-07.11.11/1/2b7d75571eee84d2dbea2da71cdac3aa

742 Cerro Negro, 29. oktober:


Jeg hadde bare tid til en uke i Nicaragua mellom jobb og skolegang, så allerede dagen etter den minnerike turen til San Cristobal var vi tidlig oppe og ute på tur igjen :) Vi skulle bestige vulkanen Cerro Negro sammen med en gjeng backpackere, for så å Vulcanoboard'e ned igjen! Vel framme ved foten av Cerro Negro fikk vi utdelt vulcanoboard'ene og vi la ivei mot toppen. Her nede i lavlandet var det mye varmere, og for min del var det rett og slett for varmt. Men ruta opp var grei, og vi hadde pauser med litt informasjon om vulkaner med jevne mellomrom. På vei opp gikk vi innom et av kraterene, og fikk prøve oss som jentene i svovelrøyken. Cerro Negro har forresten sånn i gjennomsnitt utbrudd hvert tiende år, og siste utbrudd var i 1999 :) Vel oppe på toppen hadde vi god utsikt til San Cristobal, og flere andre vulkaner. Det var også rart å se hvordan Cerro Negro har slynget ut aske den ene veien og lava den andre, som svarte masse som har bredd seg utover jungelen. Oppe på toppen skrapte vi av de øverste to centimeterene med sand, og under her var det så varmt at en ikke klarte å legge hånda nedpå! Her er det aktivitet! Men så kom vi til høydepunktet: Vi kledde på oss kjeledresser, hansker og briller, og gikk til aske-side av vulkanen. Her er det en lang, bratt bakke av sand ned til jungelen, og her skulle vi sette utfor på ei trefjøl! Verdensrekorden i høy fart på sykkel er forresten satt ned denne bakken, over 170 km/h! Det endte med forferdelse da sykkelrammen eksploderte, men den stakkars rekordholderen overlevde krasjen. Jeg og Siri satte utfor, og hu hei hvor det gikk! Jeg sleit litt med hull i brillene og sand på øynene, så løpet ble ikke optimalt, men morro var det! Arti med en spennede vri på nedturen:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3077318/cerro-negro-29.10.11/1/1f4c307efa218b08749892b084e49beb

1745 San Cristobal, 28. oktober:


Jeg måtte jo besøke Siri i Nicaragua, og hun hadde selvfølgelig trommet sammen en gjeng til en fjelltur. Og ikke hvilken som helst fjelltur! Vi skulle på overnattingstur og bestige Nicaraguas høyeste vulkan, San Cristobal. På ettermiddagen møtte vi resten av gjengen: Mads, Eliasbet, Marke og Pål på Monkey i Leon, og her ble vi plukket opp av guiden vår i en etter Nicaraguansk standard godt utstyrt firehjulstrekker. Ferden ut til kaffefarmen der vi skulle overnatte skulle ikke gå etter planen... Først møtte vi selvfølgelig en politisk parade midt i veien, og her var det ikke mulig å komme forbi, så vi måtte bare snegle oss framover i halen av paraden, og vente på at de gikk i en annen retning enn vi skulle. Morsomt med høy musikk, dans, trommehvirvler og bråk en liten stund, men en halvtime bak dette var mer enn nok for min del :) Vi kjørte av veien og inn på en kjerrevei som liknet mer på en grøft, og fikk beskjed om at nå var det bare 50 minutter igjen! Kjøreturen oppover grøfta var krevende, men bilen grov seg frem et godt stykke oppover jungelen, før den tilslutt måtte gi tapt. Guiden fant etterhvert ut at det ikke var noen annen råd enn å gå den siste biten, ca 20 minutters gange opp til kaffefarmen. Og før vi rakk å få all bagasjen ut av bilen ble det mørkt. Stummende mørkt! Heldigvis hadde Edvard pakket ned hodelykta mi, og Siri og guiden hadde også lykt, så vi fant da frem. Dessuten var det et fryktelig tordenvær på vei oppover, så hele skogen lyste opp med jevne mellomrom når det lynte. Som tatt ut av en skrekkfilm dette, med været og alle jungellydene! Og det ble ikke bedre da vi kom opp til farmen, her var det ikke et eneste lys, og i lynglimtene kunne vi se et sagbruk og flere skumle bygninger. Arti :) Vi kom oss heldigvis akkurat under tak før regnet hølja ned! Kaffebonden fikk ikke fyr på aggregatet, men skaffet oss etterhvert et lite talglys som varte i 20 minutter :) Vi fikk også en knallgod kyllingmiddag, og diverse korttriks ble utvekslet. Tre av oss la oss til å sove på hemsen, to i seng og jeg på liggeunderlag på gulvet, og resten lå i hengekøyer i den åpne førsteetasjen. Til tross for tordenvær, rottebesøk på gulvet ved liggeunderlaget og nærkontakt med flaggermus fikk jeg da litt søvn :) Morgenen kom og alle kom seg etterhvert opp og fikk pakket til tur. Vi fikk servert en god frokost, og det første glimtet av San Cristobal over jungelen gav oss lovnad om en tung topptur. Første timen gikk i greit terreng gjennom jungelen, på hardpakket sand, og det var ikke så varmt i skyggen av skogen. Men så kom vi over tregrensa, og her var det bare løs sand hele veien til toppen! Og bratt var det også! Det ble et slit, og vi var veldig glade for at vi hadde tatt med oss vandrestaver. De var til god hjelp når du skled ned etter å ha tatt et skritt oppover i sanda. Varmen ble ikke så ille som jeg hadde trodd, for det var en god å kjølig vind hele veien opp til toppen. Etter tre timer i grustaket, fire timer totalt kom vi opp i sonen med alle insektene. Rett under toppen var det så det knaste under skoene av døde insekter. De blir visst ført med vinden opp fra jungelen til toppen av vulkanen, og kommer seg desverre ikke derfra. De insektene som enda var i live ble veldig glade da vi kom opp der, for de trodde visst vi var mat. Det var litt ekkelt, de fantes i alle størrelser, farger og fasonger. Mange var utrolig fine, og noen gav oss til stadighet stikk. Oppholdet på toppen ble derfor heller kort. Men vi gikk noen meter ned i siden, og fikk være litt mere i fred. Her kunne vi nyte utsikten over krateret og alle de flate slettene rundt vulkanen. Vi kunne se helt til Honduras! Svovelgassen kom av og til sigende forbi toppen og gjorde det til tider vanskelig å puste. Etter litt mat og masse bildedokumentering starta vi på nedturen. Den gikk raskt unna! Det var akkurat som å løpe ned en snødekt fjellside:) Vel nede på farmen pakka vi de siste sakene våre og begynte på turen ned til bilen. Vi fant den i grøfta der vi hadde forlatt den, og stakkars guiden vår måtte rygge i en halv time før grøfta hadde utvidet seg såpass at han fikk til å snu. En virkelig minnerik fjelltur!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3074650/san-cristobal-29.10.11/1/8e1eac8a61901d22c0b03e893e43c563