952 Raudfjellet, 18. mars:


Endelig fikk jeg en forsmak på påsketurene:) Jeg kjørte til Børtne, og hadde Raudfjellet som dagens mål. Det var varmt og godt oppover lia, så det ble mange pauser. Det måtte lettes på antrekket, fylles på med væske og fotograferes. Det var virkelig nydelig å komme opp til Sausetra og få se innover mot storfjella:) Det var også såpass vindstille på vei opp at jeg kunne gå i bare ulltrøya hele veien:) Nydelig føre var det, skare med et lite lag med nysnø oppå. På vei ned ble det matpause i lyngen, før jeg måtte gå ned igjen og pakke sammen. For så å reise tilbake til hverdagen og utreise... Fin hyttehelg!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169590/raudfjellet-18.03.12/1/db3bc56f6c4d718c9254a02187f88a1c

872 Nuten, 17. mars:


Etter et godt mål rømmegrøt begynte pappa og pakke sammen for å reise hjem. Været var nå blitt rene påskeværet (fremdeles med englefjær), og siden skituren i formiddag var altfor kort ville jeg ta meg en liten ettermiddagstur også. Jeg la ivei i samme retning som i formiddag, og nå syntes jeg føret var enda bedre. Jeg vurderte Mjukin nå også, men da jeg kom opp til foten lå den innpakket i tåke. Men Resfjellet lå og badet i sol:) Nuten er så lav at sola allerede hadde forsvunnet her, men det var iallefall god sikt der oppe, så da satte jeg kursen dit. Nå hadde snøskuren fra intet opphørt også. Det er en veldig bratt tur opp til Nuten, og jeg måtte ta noen små omveier for å unngå å gå under skavlene som henger fra toppen. Men snøen var fast og fin og gav godt grep til stålkantene. Både turen opp og turen ned igjen gikk helt fint. Fra toppen kunne jeg se dagens siste solstråler stryke over Resfjelltoppen før sola forsvant. Mye magisk lys og tåke å se rundt omkring, nydelig fint var det:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169589/nuten-17.03.12/1/2b31de59858b0a5657ca1d9cf6f19b69

732 Mjukin, 17. mars:


Pappa kom også oppover til Resdalen i kveldinga igår. Veldig koselig med selskap:) Vi våkna til en av de mange stormene som var meldt til helga. Sol og snøbyger og mye vind! Dermed ble det oppgaveskriving på meg fram til lunch, mens pappa spekulerte i sofa. Men etter lunch ble vi utålmodige og måtte bare ta en tur ut. Været så litt bedre ut, og vinden var iallefall borte. Da vi kom bort til snarveien opp bratta fra hytta møtte vi på deler av familien Fallan, som også hadde tenkt at Mjukin var et fint mål i litt rufsete vær. Vi hengte oss på de oppover og føret var mye bedre idag enn igår. Med lett klabb satt skia som limt på oppover mot toppen av Mjukin:) Vel oppe kunne jeg konstatere at jeg hadde mye bedre utsikt igår. Men nedturen gikk mye bedre idag, for nå var beinbryterskaren blitt hard nok til at vi fløt oppå hele tiden, og i tillegg var det kommet et tynt lag med styresnø. Og tror du ikke det skein opp da vi kom ned til hytta igjen? Det var et magisk vær, for det var knallsol fra blå himmel, men samtidig snødde det. Mulig jeg må ta en prat med Märtha om hvor den snøen kom fra, den likna mistenkelig på "englefjær", thihi:) Vi tok en kaffekopp ute på verandaen, mens jeg skumma gjennom læreboka i prossessregulering...

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169582/mjukin-16.03.12/1/20317af47b0f93ae297e9323d6f76f97

732 Mjukin, 16. mars:


Sooooooooool! Etter en runde på skolen kom jeg meg ut av byen i rett tid. Og det var en fryd å kjøre fra regnskurene og opp mot Trollheimen som lå og badet i sol da jeg kom fram på hytta i totida. Det var virkelig fin temperatur, så lunchen ble inntatt i sola på verandaen:) Leksene ble også hentet ut på verandaen, og jeg ble sittende der til det utpå ettermiddagen ble litt mer overskya. Da fant jeg fram skiene og tok turen opp på Mjukin. Skiføret er ikke noe å skryte av akkurat, det er gjennomslagsføre, og barflekkene begynner å bli framtredende. I skyggesidene var det derimot tynn beinbryterskare, som jeg fløt oppå så lenge jeg satte til rett fram, men som jeg brøt igjennom så fort jeg prøvde å bremse eller svinge. Nedturen ble spennende! Fra toppen kunne jeg se alle storfjella, så selv om det var overskya var skydekket høyt:) Krysser fingrene for at været blir like bra resten av helga! Jeg trenger å fylle på ute-på-tur-lagrene før jeg reiser til havs igjen.

Se bilder:

272 Hangervåttån, 15. mars:


Været har vært forferdelig de siste dagene:( Igår havna jeg faktisk i Pirbadet for å trene. Hehe, en blir jo like våt om en er ute eller i bassenget for tida. Men idag var det iallefall oppholds:) Skitur frista ikke, siden jeg var i lysløypa her om dagen og fant bare blankis. Det har sikkert blitt bedre føre nå, men jeg valgte en fottur istedet. Sightseeing i egen kommune ble det også:) Jeg kjørte utover på Byneset, og selv om jeg har kjørt hovedveien rundt før, har jeg ikke vært helt ytterst der ute før. Og det var virkelig fint i fjæra på tur utover, i blikkstille og med et og annet solgløtt. Fint:) Helt ytterst fant jeg en skogsvei som så ut til å ha retning opp på Hangervåttån, som var dagens mål. Jeg fulgte denne opp gjennom den tette granskogen. Og skog var det! Jeg kom liksom aldri ut av den heller... Men oppover gikk det, så da satsa jeg på at jeg hadde rett retning. Og ganske riktig, på en haug jeg etterhvert kom til hang det et plastbånd i et grantre, og ca 50 meter lengre opp hang det en postkasse. Jeg var visst på toppen. Midt i skogen! Jeg fulgte likevel en sti utover mot fjorden, og litt lengre ned var det en åpning i granene og nydelig utsikt:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3168779/hangervattan-15.03.12/1/93b5130b0232592affe06f27340fbc86

225 Rottøyhaugen, 11. mars:


Det har vært en forferdelig værbruk i helga... Igår var plana å ta med family'n ut på Jøsøya, men vi måtte holde oss på land. Idag var det om mulig enda værre, med sterk kuling og styrtregn. Men nå var jeg lei av å sitte inne. Så jeg valgte meg ut en liten uværstur, hvor jeg fikk gå/jogge i le. Jeg kjørte til Lurvika og gikk først opp på Rottøyhaugen. Her var det rufsete, så det ble bare noen bilder før jeg rusla ned til veien igjen. Etterpå jogga jeg ut til Kalvvika og tilbake igjen. Jeg har aldri vært her før, og det var virkelig fint i Kalvvika! Det er dessuten en fantstisk fin joggetur utover dit, 4,7 km en vei på grusvei med en passelig kupert rute:) Etterpå så jeg ut som en drukna katt:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3167420/rottoyhaugen-11.03.12/1/c16e265caa081b0330d114ccbaf1ab89

504 Jervfjellet, 8. mars:


Etter et par dager på skolen var det godt å slutte tidlig en dag, og komme seg ut på ski mens det enda var lyst:) Og hvilket vær! Vi fikk skikkelig påskestemning! Vi starta ved en skogsvei like ved bomveien til Vulusjøen, og gikk over myra og inn mot Kleiva. Dette er en virkelig bratt vegg i terrenget, men en imponerende vei snirkler seg opp siden på noen små hyller. Vi fulgte veien opp, og plutselig var vi oppe i høyden. Her oppe var det bare å rusle innover i småkupert terreng det lille stykket inn mot toppen, mens vi nøt dagen til fulle. Fregnevær:) Utsikten fra toppen er upåklagelig, både innover landet mot Skarven og ut mot fjorden. Etter litt sightseeing oppe på toppen for å finne ut hva som var høyeste punkt, rente vi litt ned i skogen og fant oss en påskerasteplass ved en bergvegg. Deilig:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3167230/jervfjellet-08.03.12/1/dada343ea6f4c7421fa566d5f5c8909b

Via grensa og gjennom Skarddøra til Stuggudal, 4. mars:


Været var nydelig fint idag også:) Og selv om det var litt vind gikk vi for den fineste ruta, gjennom Skarddøra. Vi fulgte staket løype til innunder Skarsfjella, før vi satte kursen mot østsiden av Skarsfjella. Vi hadde nydelig utsikt mot både Sylmassivet og Helagsfjellene i Sverige store deler av dagen. Vi hadde en god del vind på vei opp mot høyeste punkt på ruta, rett før vi svingte inn Skardøra, men det gikk helt fint. Vi brukte feller idag, siden vi skulle forsere endel høydemeter opp til Skardøra, og noen steder var det glatt skareføre. Vel oppe på 1100 moh var vi kommet så nær grensegjerdet at vi måtte spasere over på den andre siden:) Turens mål var nådd! Guri Anne ville likevel få dokumentert svenskegrensa skikkelig, så vi tre Norge-på-tvers-damene satte kursen mot riksrøys 153, mens Gunvor og Siri bare fortsatte inn Skarddøra. Vel fremme ved røysa var det heldigvis ly her, og ankomsten målet ble vel dokumentert før vi dro videre. Helt utrolig at turen er over allerede, jeg synes det var som om vi starta igår... Jeg kunne godt fortsatt videre til Røros! Videre sklei vi inn i den nydelige Skarddøra, med imponerende Skardsfjella ruvende over oss på begge sider:) Her fikk vi selvfølgelig motvind, da skaret fungerte som en trakt. Det ble rett og slett et slit for å komme seg gjennom skaret, selv om det gikk slakt nedover hele veien. Men tilslutt nådde vi igjen de andre to, og kunne http://www.blogger.com/img/blank.gifslappe litt av når vi kom frem til kanten og kunne se utover Stuggudalen. Fint:)Da gjensto det bare å renne ned til skoggrensa, og der gikk vi oss på oppkjørte løyper som tok oss ned til veien og Vektarstua. Her rakk vi å få oss middag og en velfortjent øl før vi hoppa på bussen som tok oss med tilbake. Tusen takk for en nydelig, lærerik og fantastisk tur Guri Anne, Kari, Elisabet, Gunvor og Siri!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166937/stuggudalen-04.03.12/1/200089d952fe04102e5ddd59f4f86601

Nedalshytta 3. mars:


Endelig kom den nydelige dagen vi hadde ventet på! Strålende sol fra skyfri himmel, lett blåswixføre og et fantastisk landskap som lå foran oss:) Det var en fryd å få starte på dagens etappe! Selv om Raisa hadde tenk å bli på Storerikvollen lenger, og faktisk måtte hentes før hun vill bli med oss. Det var jo en nydelig plass, så jeg kan godt forstå at hun ville være der lenger:) Vi tok snarveien over Essandsjøen, og tok sikte på å gå gjennom det lille bjørkeskogbeltet rett før Vardberget, for så å komme inn på staket løype. Det ble en tur over vannet med mange stopp for diverse dokumentering, letting av antrekk og lovprising av det nydelige været:) Vel oppe i bjørkeskogen tok vi en laaaaaaaaaaaaaaaaang lunchpause. Kos:) Nyt:) Deilig:) Realisten Guri Anne måtte tilslutt kjøre et regnestykke på antall kilometer igjen kontra antall timer til det ble mørkt for å få oss til å gå videre. Vi var jo bare kommet halvveis på våre to mil. Vi rusla videre opp av bjørkskogen og opp på det forblåste partiet mellom Sylmassivet og Vardberget. Og når vi nærma oss høyeste punkt så vi jo at her kom det til å bli friskt, siden jordfokken lekte foran oss. Og vi fikk en plagsom, sterk sidevind på resten av turen bortover platået. Det var litt av noen kontraster: Så mye vind at jeg syntes til tider det var litt utrivelig, det er en ting at det er tungt, men en tenker også litt på hvor små marginene blir i mye vær. Her er det ikke rom for å være uheldig å miste en vindvott! Samtidig var det jo en nydelig dag, og da det begynte å li utpå ettermiddagen skapte jo sola det mest fantastiske fargespillet over Nesjøen, og da er det lett å glemme at det blåser litt:) Da vi endelig kom over til Nedalen og kunne skli ned fra fjellet ble det også mange dokumenteringspauser, vi gikk jo rett inn i solnedgangen:) Vel framme på hytta oppdaga vi at de tre karene fra Storerikvollen var kommet, i tillegg var det en svenske der som kom fra Storulvan, og også to karer fra byen som kom fra Storulvan. Så her ble det folksomt! Vi fordelte oss på et firemannsrom og et rom i hundeavdelingen, så det gikk da greit likevel. Utover kvelden slo vi oss sammen med karene fra byen (thihi, siden det var de som hadde mest snop. Neida, det var vel mere det at vi var flere som hadde oljebransjen til felles....) De hadde gått 36 kilometer, og hadde også slitt med mye vind i Ekordørren. Den ene av de var helt skutt, og det var også fuglehundhvalpen hans. Jeg var glad vi kjørte det løpet vi gjorde med maks 25 kilomter om dagen! Kvelden forløp med gode turhistorier, og en veldig informativ fortelling om Armfeldts tilbaketrekking og den store tragedien hvor over fire tusen soldater omkom i Sylane i en vinterstorm. Vi veide litt for og imot rutevalget for morgendagen, siden den fineste ruta var å gå opp i Skardøra og runde Skarsfjella på østsiden. Dette var en rute som gikk mye høyere og mer vindutsatt enn den vanlige staka-ruta som går på vestsiden av Skarsfjella og nede i lavlandet. Skulle vi velge det sikre alternativet ville vi måtte gå en omvei på åtte kilometer for å komme inn til grensa også, mens i ruta om Skardøra ville vi passere den uansett. Vi la oss med kryssede fingre for at vinden skulle løye til dagen etter.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166902/nedalshytta-03.03.12/1/d876c1d7d72fbd3222a4e6b9e04d030f

909 Blåkkåkleppen, 2. mars:


Hviledagen starta med at vi var skjønt enige om at dette var en fin dag å hvile på. Det blåste smådjevler ute, og jeg var iallefall storfornøyd med å ligge på sofaen og lese litt, og bare reise meg for å legge i ovnen eller fylle på mere te i koppen:) Kari derimot fikk etterhvert tendenser til brakkesyke, men jeg redda situasjonen med å hoste opp en quizbok med 500 spørsmål:) Vinden løya utover dagen og sikten ble bedre og bedre:) Hvilket utsyn en har på Storerikviollen! En kan jo se milevis utover Essandsjøen, og Sylmassivet trekker jo til seg mye oppmerksomhet der det ligger. Nydelig:) Raisa lå på en snøhaug foran hytta og storkoste seg med å ha full oversikt hele dagen:) Hun oppdaga lenge før oss andre at vi fikk besøk av tre karer som hadde starta fra Ås idag. De kunne fortelle at det ikke var så mye vind lengre nede i terrenget, og håpet om at vi skulle få besøk vokste:) Etter litt vannbæring og hugging av opptenningsved fant vi ut at vi skulle driste oss på en topptur mens vi ventet. Turen opp til Blåkkåkleppen var veldig kort, men du verden for en belønning vi fikk likevel, her var jo utsikten enda bedre! Og endelig kunne vi gå på ski på lett blåswixføre! Vel nede på hytta igjen hadde vi faktisk fått besøk! Det var veldig velkomment å få påfyll både i form av nye hyggelige samtaler, og ikke minst brownies og irish coffee:) Nam! Tiltross for kaffe langt utpå kvelden klarte vi ikke å holde de nyankomne våkne lenge, og det ble en tidlig kveld på oss.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166855/blakkakleppen-02.03.12/1/df55f46a3abc704b70f42592fcbc1d1b

Storerikvollen, 1. mars:


Det regnet fortsatt da vi våknet, men ikke så mye som igår. Elisabet pakket sammen og forlot oss, hun skulle gå ned til Ås idag. Tusen takk for turen Elisabet:) Litt senere var også vi andre klar for å starte turen til Storerikvollen, og nå var det faktisk oppholds! Vi kunne også se Fongen ruve på andre sida av Ramsjøen. Det er en nydelig beliggenhet på Ramsjøhytta, og jeg håper TT går for å oppdatere alle bygningene her. Jeg må jo tilbake ved en senere anledning for å få med meg toppen av Fongen:) Da vi kom over høyden og endelig fikk se innover mot fjellene i Sylane lå de faktisk og badet i sol! Gjett om humøret steg til nye høyder! Vi susa nedover mot elva i Skarpdalen, og oppdaga at jerven hadde kryssa nedover sida frem og tilbake iløpet av natta. Elva var faktisk åpen, men heldigvis fant vi en bro litt lenger oppe. Og nå begynte det å regne igjen... Dalen forbi Sånkåkleppen var ikke veldig spennede, men vi fikk iallefall god utsikt til fjellene vi passerte i alt det hvite igår:) Og etterhvert åpnet landskapet seg ut mot Essandsjøen, og vi kunne ane Sylmassivet ruve oppe i skylaget. Vi hadde til tider gjennomslagsføre, å det var alt annet enn lett å gå først i sporet. Da vi nærmet oss Storerikvollen slo regnet om til snø. Vi kom oss akkurat fram på vollen før det begynte å klabbe alt for mye med klister. Her kom vi til ei nydelig selvbetjeneingshytte ved siden av den store hytta som brukes når det er betjent. To etajer med oppholdsrom og soverom, og vi la beslag på andreetasjen med sofakroken. Været endret seg mye på kort tid, og da jeg gikk ut for å grave fram vannhullet etter å ha tent opp måtte jeg på med fokkbrillene for å se godt i snøføyka. Og nå var det blitt minusgrader og klabb! Men det er kanskje like greit når en skal bære vannbøtter på ski:) Kvelden ble veldig koselig, og vi var spente på om vi kom til å få besøk dagen etter i dette været. Vi måtte jo ta en hviledag på Storerikvollen for å vente på damene som skulle være med siste del av turen. Og vi hadde jo ikke snakka med omverdnen siden vi forlot Schulzhytta, så vi var litt spent på om de hadde endret planene eller ikke. Ellers var jeg heldig og fikk nye strikk under gamasjene, siden Guri skulle bytte strikk på sine.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166824/storerikvollen-01.03.12/1/24743a12ef1b660b45fae9b973838c41

Ramsjøhytta, 29. februar:


Og ganske riktig... Vi våknet til mange plussgrader og styrtregn.... Frokosten ble enda lengre enn igår, i håp om at det skulle bli bedre utover dagen. Det ble det ikke, så i tolvtida starta vi likevel. Her var det bare å kle på seg regntette klær, og legge ullklærne i sekken. Guri Anne rigga sekken min med et knallbra søppelsekkovertrekk, noe som viste seg å holde sekken min tørrere enn alle de andre sine sekker med fancy regntrekk:) Idag skulle vi over Ramskardet, og hadde stort sett slak motbakke i vente i begynnelsen, så Guri, Kari og jeg satsa på feller første del av turen, mens Elisabet sverget til klister. Begge deler gikk egentlig greit, fellegjengen hadde fordel når det ble litt bratt, mens Elisabet suste ifra i de flatere partiene. Regnet øste ned, og det var egentlig ganske håpløst å ha særlig lange pauser, det gikk mest i stående buffet:) Vel oppe i skaret var alt helt hvitt, og vi så ingenting av det nydelige terrenget kartet ymter frampå om. Ruta vår var heldigvis staket, slik at vi slapp å bekymre oss for navigeringen i alt dette hvite. Det hadde nok gått fint uansett, for vi fulgte jo en dal hele dagen, men det er jo greit å slippe å bruke tid på navigering når været er så dårlig. Da vi endelig kom opp i skaret plukka Kari og jeg av fellene, mens Guri lugga etter oss på feller nedover mot Ramsjøen. Det var bra hun beholdt de på for det blåste skikkelig opp og Kari sitt ryggsekkregntrekk holdt på å forsvinne over alle hauger. Guri la inn en sprint opp sida og fikk tak i det:) Vel nede på Ramsjøen så jeg et glimt av blå himmel, men været var kanskje mere ufyselig en noen gang, med like mye regn og enda mere vind. Det var godt å komme fram til Ramsjøhytta! Hytta var en mellomstor hytte som visstnok er veldig mye besøkt. Men den var nok den dårligste hytta vi var innom på vår ferd. Det tok uendelig lang tid å få opp varmen, så mye av kvelden satt vi på pinnestoler rundt ovnen og fortalte turhistorier mens Elisabet stoppet ullvotter. Ved middagsbordet kjente vi at vindrossene utenfor tok tak i håret på oss som satt nærmest veggen! Jeg var heldig og fikk god massasje etter middag, siden jeg hadde en murrende legg. Og ellers har jeg blitt bedre kjent med sekken, og kan kanskje snart akseptere at den er der bak på ryggen hele dagen?

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166805/ramsjohytta-29.02.12/1/a26e9a62123ca5840346d78c71b29e24

Schulzhytta, 28. februar:


Vi våknet av at det blåste kraftig rundt novva, og det ble en rolig formiddag med dagens brødbaking og en lang, god frokost. Jeg satte en deig med grovbakst hver kveld som sto kaldt over natta. Denne stekte jeg på panna på morgenen, og slik hadde jeg ferskt brød hver dag på tur:) Luksus! Denne metoden skal jeg absolutt bruke ved flere anledninger. Været var litt lurvete, men tilslutt var vi da klare til å stenge hytta og begi oss ut på dagenes korte og flate etappe til Schulzhytta. Da vi kom oss litt ned i skråningen nedenfor hytta oppdaga vi at været var da slett ikke så værst, og med godt humør fortsatte vi mot Høystakken. Vi runda denne og kunne etterhvert krysse Store og lille Kvennfjellvatnet. Det var overraskende mange store fine hytter her inne så langt fra vei, men på en tirsdag var det ingen mennesker å se. Etterhvert ble vi innhenta av endel snøbyger, men mellom skurene var det fremdeles fint:) Bak noen store grantrær tok vi lunch før vi sklei ned det siste stykket mot Schulzhytta. Dette er ei stor hytte som er betjent deler av året, og den ligger godt nede i skogen. Hytta ble nok litt vel stor for vår del, så vi varmet bare opp kjøkkenet. Men vi hadde nok en koselig kveld rundt kjøkkenbordet ved siden av vedovnen, og moret oss litt over at det var mye enklere å skaffe vann her enn på forrige hytte hvor vi måtte smelte snø. Nå hadde det blitt så varmt at vi satte bare vannbøttene under takrenna, så var de fylt på kort tid! Samtidig var det jo bekymringsfullt med tanke på hva morgendagen skulle bringe av vær og skiføre....

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166783/schulzhytta-28.02.12/1/a91470898ed585a700d0e9120be54859

Prestøyhytta, 27. februar:


Jeg skulle endelig få være med på en lengre "ekspedisjon"! Guri Anne og Kari ville gjerne gå Norge på tvers langs 63 grader nord, og jeg ble likegodt med på det:) Ferden starta på Hell stasjon, og skulle avsluttes på svenskegrensa i Sylane. Underveis skulle vi få følge av Elisabet de første dagene, og den siste helga fikk vi selskap av Gunvor og Siri. Den første etappen måtte modifiseres litt pga ymse føreforhold, men på Vinsmyra fant vi iallefall snø. Mye av den første etappen gikk langs oppkjørte løyper mellom Vinsmyra og Kvitfjellhytta, så når vi kom til avstikkeren bort til hytta fant vi ut at det enda var tidlig på dagen. Dermed endte vi opp med å gå helt til Prestøyhytta allerede den første dagen. Tempoet var helt greit også for meg som ikke er vant til å bære så tung sekk, men selve sekken ble jeg ikke venn med idag. Det er skikkelig uvant å bære så tungt... Men været starta helt nydelig, og selv om det ble mere overskyet var det fint turvær hele dagen. Terrenget var også fint for rolige skiturer, og vi hadde nydelig utsikt til Skarvenmassivet hele dagen. Vi var fremme ved Prestøyhytta like før det ble mørkt, og det hadde heldigvis bodd noen der i helga, så det gikk raskt å få varmen i hytta:) Prestøyhytta er en koselig liten hytte som tilhører Nord-Trøndelag Turistforening. Her fant vi et rikholdig matlager så vi led ingen nød, og kvelden gikk med til studering av turen videre:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166763/prestoyhytta-27.02.12/1/1e19937050a1ebcfc475faa8a7019eec

380 Hisåsen, 26. februar:


Det var helt okei vær idag også:) Og siden det var litt for mye snø på Aure til fotturer, ble det skitur idag. Jeg starta på Gresset, og fulgte en skogsvei som så ut til å gå oppover lia til Hisåsen. På skogsveien var det nok snø selv i lavlandet. Veien snodde seg bratt opp lia, og da den ikke gikk lenger var det fint skiføre i terrenget:) Jeg gikk meg rett på en gapahuk oppå en haug, og her så det ut som at det er noen som koser seg godt av og til:) Mellom vridde furuer er utsikten nydelig fin herfra, selv om en aldri kommer over skoggrensa. Noen fine bilder ble det likevel:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162569/hisasen-26.02.12/1/23150e7208aca540ca1d3ce3991717ee