908 Innerbergsalen, 30 juli:


Siden Aure kommune ble til Nye Aure var ikke Todalsfjellet høyest i kommunen lenger, og jeg var selvfølgelig nysgjerrig på denne høyeste stabben. Fjellene på Tustna er virkelig imponerende der de skyter 900 meter i været rett opp fra sjøen. Jeg plukka opp Siri på Tjeldbergodden etter jobb, og så kjørte vi ut til Tustna. Det er faktisk første gangen jeg kjører over Imarsundbrua. Vi starta ved strømstolpe 29, litt forbi Innerberg i varmt, men overskya sommervær. Slet oss opp bratta gjennom jungelen til vi kom oss over tregrensa, hvor vi endelig kunne se hvor høyt vi var kommet. Fortsatte bratt opp gjennom litt tungt, myrete terreng, til vi kom opp til ura. Det var like bratt her, bortsett fra like før toppen hvor det flata litt ut. På toppen står en gedigen varde, og det er nydelig utsikt i alle reninger, mot Aure, Halsa, Kristiansund, Trollheimen og Smøla, for å nevne noe. Innerbergsalen ruver her ute i havgapet! Ryggen utover mot Skarven så veldig spennede ut, så det er mulig vi må prøve oss på denne en gang vi har litt bedre tid.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2336153

1161 Resfjellet, 29.juli:


Etter et par dager på Oppdal kjørte jeg til Resdalen på tirsdagskvelden. Vi våkna til fint vær, og mamma og pappa ville ut å se etter multer. Jeg visste at det var bare kart oppe på Nerskogen, så jeg tenkte at da var det sikkert det samme i Resdalen, dermed tok jeg en topptur istedet. Jeg satt på bort til Vålåskaret og gikk derfra. Traff masse folk.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2334737

1834 Jiehkkevarri og 1668 Holmbukttind, 25. juli:


Møtte resten av gjengen som skulle på tur ved brua i Tromsø. Vi var 7 stk, men det var bare Espen fra MSMG, Kristin fra Batnfjorden/Tromsø, Stig fra Kirkenes/Tromsø og jeg som kom oss helt til toppen. Vi starta i reine sydentemperaturen i Holmbukta, og karra oss opp gjennom den lause urda opp til 900 moh. Her hadde vi vår første matpause, før vi fortsatte turen videre opp mot Holmbukttind, nå på snø. Hadde for en gangs skyld god hjelp av staver i dag. I rolig tempo vant vi fort høyde opp gjennom snørenna, og opp på ryggen mot Holmbukttind. Her fikk vi se bort på dagens mål: Jiehkkevarri-platået, og ruta dit bort. Selve platået er ikke veldig imponerende, sånn sett er Holmbukttind mye mer spennende, men veien bort til platået, over breen, så jo spennende ut. Og for ikke å snakke om utsikten til området rundt, med spisse tinder og breer overalt. Paret fra Nordfjord gav seg da vi kom opp på denne ryggen, ruta videre opp på Holmbukttind så nok litt for spennende ut. Holmbukttind ble besteget av oss andre, før vi fortsatte noen høydemeter ned igjen, og bort til breen. Herfra gikk vi i taulag bort til platået. Snøen var fin å gå på, ikke for løs, men heller ikke så glatt at vi hadde behov for stegjern. Vel oppe på platået, på taket av Troms, tok vi nok en matpause, mens sola jaga skyene bort, og vi virkelig fikk finvær:) Turen ned igjen var lang, men det gikk heldigvis unna ned til 900 moh, da vi bare kunne sette utfor og skli ned på skoene, måtte bare stake litt av og til:) Snubla oss ned den lause ura, før vi kjørte tilbake til byen. Her det ble en kjapp dusj, før jeg og Kristin gikk ut for litt god mat og drikke:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2331577

1262 Møysalen 21. juli:


Tirsdag brukte jeg til å kjøre fra Reine til Hennes på Hinnøya. Underveis var jeg bla nedom Henningsvær for å henge med orntli fjellbomser:) Da jeg kjørte langs Lofast kunne jeg hele tiden se Møysalen, selv om den hadde litt skyer rundt seg på Hennes-sida. Møtte resten av gjengen som skulle på tur på Hennes, vi var 17 stk og to guider. Vi ble kjørt med båt inn Lonkanfjorden, og da fikk vi såvidt et glimt av Møyene gjennom skodda. Vi starta opp langs det gamle jernbanesporet i sol og full sommer. Kom etterhvert opp i Memuruskardet, hvor vi hadde matpause, og nå begynte vi å kjenne at det var kveld, det ble kjøligere. Vi fortsatte opp til den nedre breen. Det var veldig greit å gå her, men utrolig bratt opp den siste snørenna opp til ryggen. Nå kom vi opp i skodda, så hele den spennede, luftige og krevende ryggen fikk vi ikke sett så mye av. Det er fin sti, så det er nok ikke noe problem å gå her på egenhånd i fint vær. Det er også et par punkter hvor det er lagt ut kjetting. Plutselig var vi oppe ved den øvre breen, og det var da humøret virkelig begynte å stige. Vi så antydning til blå himmel over oss, og vi kunne ane at vi var i øvre laget av skodda. Vi bandt oss inn i taulag og kunne etterhvert gå opp i sola! Det var virkelig stilig å passere Møyene som stakk såvidt opp av skodda, og av og til få et glimt av Nordtoppen, når skodda slapp. Vel oppe ble det masse bildeknipsing, og et nytt måltid i midnattsola, før vi begnte å kjenne minusgradene såpass at vi bare var nødt til å begynne på hjemturen. Fantastisk opplevelse!
Se bilder:

964 Himmeltindan, 20. juli:


Våkna til en ny nydelig dag, og kjørte til Hauklandsstranda på Vestvågøy. Nydelig strand som ble kåret til Norges vakreste for noen år tilbake. Jeg fulgte NATO-veien et lite stykke, før jeg svingte opp i skaret i retning Utakleiv. Vel oppe i skaret var det bare å gå inn i Durmålsdalen og begynne på den laaaange motbakken til toppen. Bratt gressbakke så og si hele veien opp til fortoppen på 934 moh. Her oppe møtte jeg "kremen av Vestvågøy":) Jeg ble vel ikke helt klok på om det var Himmeltind eller seg selv de snakka om:) Spiste matpakken min sammen guttene før jeg tok en snartur opp på hovedtoppen. Her oppe står det en diger radar, så det er kanskje ikke det lureste stedet å oppholde seg veldig lenge. Fikk knipsa et par bilder og gikk ned til fortoppen igjen. Nå hadde det kommet flere folk hit som satt æ koste seg i finværet. Jeg fikk selskap av "kremen" på turen ned igjen til stranda.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2327036

419 Glomtind, 19. juli:


Snakka tilfeldigvis med Anne Grete da jeg var på Sætertind, og vi fant plutselig ut at vi begge to var i Lofoten! De hadde også vært i Harstad natt som var, og var nå på vei til Reine. De var også på uplanlagt tur, og hadde derfor endt opp med et palass av ei rorbu på Reine, så jeg ble invitert dit:) Hotellrommet i Svolvær ble derfor avbestilt. Vel ned fra Sætertind kjørte jeg til Svolvær og fikk meg en bedre middag ute i sola, nå var det blitt blå himmel så langt en kunne se:) Kjørte videre utover E10, men stoppet da jeg kom til Rørvikvatnet. Her fulgte jeg den gamle veien opp til toppen av Rørvikskaret, og svingte så opp på Glomtind. Dette er bare en kort tur, og toppen er ikke høy, men det er luftig og knallfin utsikt. Arti:) Etter jeg kom ned kjørte jeg videre ut til Reine, og fikk der tildelt hele andreetasjen av rorbua, dvs stort soverom med eget bad:) Nå er det rødvin på gang:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2326791

1095 Sætertind, 19. juli:


Våkna til like lavt skydekke idag, men det viste tegn til å begynne å sprekke opp,så det var sol og skodda letta et lite øyeblikk da jeg svingte opp på Stadion i Sandtorg. Jeg fikk iallefall et glimt av Sætertind. Jeg begynte å gå opp lia, og fant fin og tydelig sti opp til Årbogvatnet, som fortsatte videre opp ryggen til Sætertind. Men på vei opp tykna skodda til igjen og la seg rundt toppen. Jeg forsatte likevel da stien var veldig tydelig og fra 400 moh var det stukket med veistikker. På 700 moh kom jeg opp i skodda. Passerte etterhvert ei lita bu, og herfra var det satt opp telefonstolper hele veien til toppen, så det var ikke akkurat fare for å gå seg vill i tåka. Kom plutselig opp på toppen, og det var fremdeles like tett. Her oppe var det ei stor mast og et bygg og en liten varde. Fortærte litt av matpakken før jeg startet på nedturen. Nå hadde skodda krøpet oppover, og fra 900 moh fikk jeg sol og nydelig utsikt:) Fin og lettgått tur som absolutt anbefales hvis en noengang skulle kjøre forbi Sandtorg på vei til Lofoten.



Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2326128

560 Hinnsteinen og 603 Vardheia, 18. juli:


To uker ferie, hvor plana med første uka egentlig var å suse litt rundt i Finnmark og gå i fjellet. Men nå melder det selvfølgelig åtte grader og regn i både Troms og Finnamark i helga og hele neste uke... Så da pakka jeg golfen full av hva jeg tror jeg trenger for en uplanlagt tur til dit det er sol:) Blingsa tydeligvis idag, for jeg har ikke funnet sola enda... Men krysser fingrene for at den dukker opp imorra. Uansett, jeg havna iallefall i Harstad. Det er oppholds, vindstille og betydelig bedre temeratur her, så da får det bare være at det er overskya. Litt lavt skydekke gjorde at de høyeste toppene fikk være i fred i dag. Men øverst i Breivika fant jeg starten på en sti som så ut til å lede til en topp, og litt lenger opp i lia motte jeg på ei anna fjellgeit. Hun kunne fortelle om fin utsikt, gode stier og flere toppmuligheter, så da var jeg på riktig vei:) Gikk først opp på Hinnsteinen og nøt utsikten herfra, før jeg gikk opp på Vardheia etterpå. Fin tur:)


Se bilder:

328 Storfjellet, 16. juli:


Været er tilbake til normalen. Det har vært tung skodde og regn de siste dagene, men idag var det iallefall solgløtt. 12 grader og iskald vind, så lua måtte plukkes ut av skuffen... Gikk en snartur opp på Storfjellet før fotballkampen.


Se bilder:

143 Tinnstua og 594 Eidvågtind, 12. juli:


Våkna til like varmt og fint vær idag, så da pakka jeg sekken og kjørte til fergeleiet i Akkarfjord. Helen hadde også tenkt seg til Tinnstua idag, så vi møttes på ferga. Turen starta bra allerde da ferga passerte Straumsnes, her lå en flokk springere og lekte i overflata:) Vi parkerte ved elva i Vassbukta og fulgte den oppover dalen innunder stupet på Eidvågtind. Myrete og tungt terreng til å begynne med, men etterhvert som vi vant høyde ble det bedre. Tinnstua ligger vakkert til på en liten holme i Vassbuktvatnet, og hytta er vel en av de bedre hyttene som Turlaget har. Vi tok oss en matpause på verandaen før jeg fortsatte turen opp mot Eidvågtind alene. Bratt opp fra hytta, men da jeg kom opp i ura flata det litt ut. Rypene sprang rundt føttene mine her. Nydelig utsikt fra toppen! Jeg gikk over toppen og forsøkte å komme meg ned i retning bilen på andre sida. Det ble en spenstig nedtur, med diverse klyving, men jeg kom meg iallefall ned uten å bli sittende fast i fjellsida:) Etterpå ble det litt sightseeing på Seiland, og litt soling på Kjerringholmen før ferga gikk tilbake til Kvaløya. Bra tur:)


Se bilder:

440 Indrefjordtind, 11. juli:


Wow! Dette har vært den desidert varmeste dagen jeg noensinne har opplevd i Hammerfest! Godt! Fjellturen ble derfor utsatt til kvelden, og selv da ble det vel varmt i bratteste lia. Sykla til Rypefjord og opp Indrefjorddalen. Gikk opp til vannet denne gangen før jeg kryssa elva, istedet for å gå over demningen. Havna likevel opp samme gressrenna mot toppen. Det er ingen spesielt fin tur dette, det er ingen sti, det er veldig bratt og ulendt opp lia, og kupert terreng opp mot toppen. Men en blir belønna med nydelig utsikt:)


Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2319123

240 Rundvasshytta, 10. juli:


Inspirert av oksen fra Grimstad (som igår var så grei å vinne den første etappen av Tour de France jeg har fått fulgt med på i år) og tante (som sykler fra Molde til Aure i dag) ble det sykkeltur på meg også. Sykla opp Tunellbakken og inn til Rundvasshytta, og her fikk jeg enda et klipp i turkortet. Imponerende temperatur i dag, så det er litt synd det er overskya å regnskurer.


Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2318426

0 Straumsneset lykt, 8. juli:


Etter to døgn i senga/sofaen med feber klarte jeg utpå ettermiddagen endelig å få ned noe mat, og når kveldssola begynte å plage meg i sofaen måtte jeg ut å teste formen. Kjørte ut til Akkarfjord og gikk utover mot Straumsneset for å finne nok en post som turlaget har satt ut. Og for en nydelig tur! Litt rart at jeg ikke har fått med meg dette før, etter snart fire år i Hammerfest, men jeg er kanskje litt for toppfiksert:) Litt småkupert, berg og lyngheier, og flere små vann. At jeg har oppholdt meg innendørs alt for lenge og at været var fantastisk gjorde sikkert også sitt til at turen ble knallbra:) Even poengterte faren for at jeg fremdeles har feberfantasier, men jeg håper bildene kan avkrefte dette:)


Se bilder:

930 Badekulpan under Skardsfjella, 5. juli:


Vi tok oss god tid under frokosten og pakka ut av hytta. Siden været fremdeles var nydelig stoppa vi under Skardsfjella og gikk et stykke oppover langs elva, til vi kom til noen fine kulper. Vi slo oss ned ved en av disse og tok livet med ro. Vi spiste opp restene av nøtter og frukt vi hadde igjen fra dagen før, og de tøffeste av oss bada. Heidi, Guro, Siri og Erik tok sjansen på en svømmetur i smeltevatnet. Kaldt ja! Det ble etterhvert litt overskya og myggen ble plagsom, så da rusla vi ned til bilene. Det har vært ei kjempehelg, i trivelig selskap, nydelig vær og med fine fjellturer!

Se bilder:

1728 Storsola, 1762 Storsylen, 1702 Litjsylen og 1523 Nordsylen, 4. juli:


På fredag kjørte Siri og jeg opp til Nedalsytta i Sylan. Der møtte vi resten av gjengen som skulle på tur, fikk oss en god middag, å så var det bare å pakke og legge seg. Vi våkna til morgentåka som lå tett over Nesjøen, men allerede under frokosten begynte sola og få brent seg gjennom. Ti over halv åtte la vi i vei. Første ettappe var på ca ei mil, inn til Sverige og Ekorrdörren. Sola tok seg av all morgentåka og vi tok en god matpause ved nødbua i Ekorrdörren, før vi startet på den første stigninga opp mot Storsola. Vi vant fort høyde og utsikten ble bare bedre og bedre. Siste biten opp mot Storsola ble det både bratt og luftig. Siri ble bare mer og mer fornøyd med at hun hadde blitt med på dette jo mere luftig det ble:) Plutselig var vi oppe på Storsola. Vi tok bare en kort pause for å ta bilder og kle på oss litt, det var kald vind her oppe. Vi fortsatte videre mot grenserøys 155A, og her måtte vi passere turens luftigste punkter. Vi tok oss nok en matpause på ei fjellhylle rett før grenserøysa. Fra grenserøysa går ryggen ned et par hundre høydemeter før den stiger opp igjen mot Storsylen. Her oppover ble det etterhvert spennende og luftig igjen, og den siste hammeren under toppen var såpass krevende at vi valgte å sikre oss opp her. Dermed ble det mye venting, men det gjorde ingenting, det var nå helt vindstille og vi kosa oss med nydelig utsikt til både svensk og norsk side. Oppe på toppen traff vi på to svensker i et telt. De var vakter på et sjekkpunkt i et slags triathlon som starta en plass på svensk side. Løypa gikk både over Helags og Syltraversen og var på hele 106 mil! Det var over åtti deltakere fra hele verden. Og jeg som synes vi gikk langt:) Etter en lengre pause oppe på Storsylen fortsatte vi ned skaret og opp på Litjsylen. Her fortsatte vi videre ned mot Nordsylen, og dermed var hele Syltraversen unnagjort. Vi brøt oss ned fjellsida mot Syltjønna, og fløy hjem den siste mila over myrene ned mot Nedalshytta. I siste lia ned mot hytta begynte vi å kjenne at vi hadde 3,5 mil i føttene... Fem på ni var vi nede. Vi fikk oss en god middag og så var det rett på dans:)


Se bilder:

0 Ytre Forsøl, 2.juli:


Elendig vær i dag, med 6 grader, styrtregn og vind, så jeg gjorde unna treningsøkta i trimrommet. Men måtte likevel ut en tur å lufte hodet, så jeg rusla ut til Ytre Forsøl. Det er jo også med på turkonkurransen til Turlaget. Dette er ei nydelig strand som virkelig hadde fortjent 20 grader til:)


Se bilder:
http://photobook.sol.no/show_album.php?aid=2311688