"The ugliest mountain I ever saw"... William C. Slingsby
Vi ankom Lødingen i nydelig vær kvelden før. Her mønstret vi på den gamle redningsskøyta RS Solli, hvor vi møtte resten av turdeltakerene: Kaptein Erik og hans samboer Inger, guidene Odd og Christer, alle fra Isfjorden, Einar og Svein fra Trondheim, Catrin fra Nøtterøy og Lars fra Oslo. Vi fikk en nydelig tur inn mot Stefjorden hvor vi la til kai for natta. På selve dagen våknet vi til det samme nyyydelige været, Stetind vokste etterhvert som vi gikk videre inn fjorden, med frokost på dekk. Vi ble satt på land i halv åttetida, og anmarsjen begynte. Opp gjennom bjørkeskogen, opp mot Svartvatnet over tregrensa, og tilslutt stod vi på Halls fortopp. Her får en virkelig se den smale eggen som går mellom fortoppen og hovedtoppen som vi skulle krysse! Her er det luftig! Vi fikk på oss klatreutstyret og begynte å bevege oss bortetter eggen. Vi brukte endel tid ved de "ti forbitrede fingertak", som er en passasje hvor en kun har feste til fingrene, ikke noe fotfeste, og ca 500 meter blank fjellvegg under. Jeg og Tor kom oss heldigvis greit over. Resten var grei klyving opp mot toppen. Vi tok en kort matpause og beundret utsikten i sol og vindstille, og en annen stor begivenhet fant sted:) , før vi tok fatt på nedturen. Det tok også sin tid, og inneholdt bla en meget luftig rapell, ned forbi "de 10 forbitrede fingertak". Glade og fornøyde kom vi ned igjen etter 11 timer og 56 minutter på tur:) Turen til drømmefjellet kunne ikke blitt bedre!
Vi ankom Lødingen i nydelig vær kvelden før. Her mønstret vi på den gamle redningsskøyta RS Solli, hvor vi møtte resten av turdeltakerene: Kaptein Erik og hans samboer Inger, guidene Odd og Christer, alle fra Isfjorden, Einar og Svein fra Trondheim, Catrin fra Nøtterøy og Lars fra Oslo. Vi fikk en nydelig tur inn mot Stefjorden hvor vi la til kai for natta. På selve dagen våknet vi til det samme nyyydelige været, Stetind vokste etterhvert som vi gikk videre inn fjorden, med frokost på dekk. Vi ble satt på land i halv åttetida, og anmarsjen begynte. Opp gjennom bjørkeskogen, opp mot Svartvatnet over tregrensa, og tilslutt stod vi på Halls fortopp. Her får en virkelig se den smale eggen som går mellom fortoppen og hovedtoppen som vi skulle krysse! Her er det luftig! Vi fikk på oss klatreutstyret og begynte å bevege oss bortetter eggen. Vi brukte endel tid ved de "ti forbitrede fingertak", som er en passasje hvor en kun har feste til fingrene, ikke noe fotfeste, og ca 500 meter blank fjellvegg under. Jeg og Tor kom oss heldigvis greit over. Resten var grei klyving opp mot toppen. Vi tok en kort matpause og beundret utsikten i sol og vindstille, og en annen stor begivenhet fant sted:) , før vi tok fatt på nedturen. Det tok også sin tid, og inneholdt bla en meget luftig rapell, ned forbi "de 10 forbitrede fingertak". Glade og fornøyde kom vi ned igjen etter 11 timer og 56 minutter på tur:) Turen til drømmefjellet kunne ikke blitt bedre!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar