350 Svolværgeita, 24. juli:


Onsdagen var litt ruskete og ble brukt til å segle over Vestfjorden fra Hamarøy til Svolvær. Spennende det også for en landkrabbe:) Men torsdag var vi klare for en fjelltur igjen. Vi la ivei gjennom Svolvær, selv om skodda lå tjukk over Lofoten denne dagen. Bratt anmarsj opp lia, og plutselig sto den der, som en svær mørk skygge i skodda: Geita. Tre taulengder, og den vanskeligste, luftigste klatringa så langt! Vi måtte klatre opp en og en på toppen, i og med at det ikke akkurat er stor plass der oppe. Synd med skodda, men her er det luftig nok til at det kiler i magen uansett:) Hit må vi en gang til: Både for å beundre utsikten, og for at jeg skal klare å klatre opp uten fall! Hadde et lite glepptak:) To rapeller, så var vi nede ved innsteget igjen. Så bar det ned til Svolvær for en etterlengtet dusj, og Lars sin bursdagsfeiring.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar