1452 Innerdalstårnet, 14. august:


Det har vært nydelig vær i helga, og søndagen skulle bli like fin, dermed fikk vi lyst på en litt lengre fjelltur. Valget falt på Innerdalstårnet. I halv elvetida var vi klar på parkeringsplassen på Dalen i Innerdalen. Noen mørke skyer drev forbi lenger inne, men jo lengre innover veien mot hyttene vi kom jo lysere ble det:) Etter en time langs veien kom vi til Innerdalshytta og her passa det bra med lunch. Etter litt brødskive satte vi igjen joggeskoene, bytta til fjellsko og la ivei innover stien som krysser elva før den snor seg opp lia langs elva Fluo til Giklingdalen. Den første stigninga gikk greit unna, og vi hadde en kort vanningspause ved et lite vatn oppe i dalen før vi passerte Storvatnet og starta på den bratte stigningen opp mot Tårnskaret. Sola holdt seg framme, men det var mye vind i dalen. Ferden videre gikk først på bratt gressbakke, videre enda brattere opp ei renne med grus og leire i. Her er det litt ekkelt å gå siden det er mye løsmasser, men så lenge vi holdt oss til ene sida av renna hadde vi for det meste fast fjell under føttene. Bakken var lang, men etterhvert kom vi endelig opp i Tårnskaret, skaret mellom Innerdalstårnet og Tårnfjellet, nå kunne vi se ned i Innerdalen igjen. Vi tok ei brødskive her, før vi starta på den morsomme delen av turen igjen, nemlig klyvinga. Her gikk det unna, uten problemer, og plutselig var vi oppe på toppen. Kry av oss selv og vår lille bragd kunne vi skue utover hele Innerdalen, Gikingdalen og alle de majestetiske fjellene rundt oss som er med på å gi Innerdalen gjetord som Norges vakreste dal. Og vakkert er det! Det var mye vind på toppen, så det var bare å begynne på den lange nedturen. Jeg var spent på hvordan det ville gå nedover klyvepartiet, for det er bestandig enkelre å komme seg opp enn ned, men det gikk fryktelig greit:) Så var det bare å ta det med ro nedover den bratte stien, og etterhvert kom vi ned på flatmark i Giklingdalen igjen. Her åt vi opp de siste brødskivene, før vi rusla ned siste skoglia ned til Innerdalen. Vi stoppa på Innerdalshytta og fikk oss noen store vaffelhjerter med rømmegrøt på, før vi fant joggeskoene og la ivei de fire siste kilometerene ned til bilen. En herlig tur som gikk mye lettere enn forventa, så vi er nok i bedre form enn vi tror!

Se bilder:

http://photobook.sol.no/shared/album/3016071/innerdalstarnet-14.08.11/1/fb4735896d8340242f93a48da2db9664

2 kommentarer:

  1. Hei! Skal til innerdalstårnet selv om to uker, og lurer på ca hvor lang tid det tok fra hytten til toppen av innerdalstårnet?

    SvarSlett