808 Svartholhausen og 830 Omnfjellet, 22. februar:


Det var en nydelig dag å våkne opp til etter å ha vært 14 dager i havet:) Jeg skulle utover til Foldfjorden, så jeg gjorde meg klar til å ta en skitur på vei dit. På parkeringsplassen ved Bjørkøybekk var det sol og fem grader! Nydelig fint turvær det, men litt bekymringsfullt med tanke på snømengden... Jeg la ivei oppover forbi hyttene, og det ble litt vind etterhvert. Jeg har aldri vært her før, så jeg hadde ikke ruta helt klart for meg, men det ble til at jeg gikk meg rett på toppen som heter Svartholhausen. Når jeg kom over kanten her oppe var det MYE vind! Heldigvis var det en lun flekk bak varden:) Her ble det en matbit, mens jeg vurderte om jeg kunne gå videre. Jeg så to av Omnsfjellets topper, 830 var nærmest og 847 litt lenger unna. Mellom meg og 830 var det egentlig ganske flatt, bare et lite søkk. Men i søkket, og også rundt varden på 830 var det mye jordfokk, så jeg så jo at det blas enda mere der borte... Men det var varmt, nydelig vær, og enda tidlig på dagen, så jeg måtte jo prøve iallefall:) Men det var litt værre der bortover flata enn jeg hadde trodd... Vinden kom heldigvis på skrå inn mot min rute, for hadde jeg skulle gått imot vinden vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Men skistavene var det liten vits i, jeg klarte ikke å holde de rett opp og ned, de blas bare unna for meg når jeg prøvde å sette de i snøen. Det beste trikset ble egentlig å skråstille kroppen akkurat nok til at vinden tok tak, sånn at jeg seilte bortover! Men så var det dette med å justere farten og ruta gjennom fokkskavlene og isen... Jeg blas overende, og skled langt bortover flatmark! Og jordfokken jeg hadde sett, den lå ikke bare nede ved jorda, den gikk høyere enn meg! Alt var hvitt rundt meg til tider, mens jeg av og til kunne jeg se dit jeg skulle og hvor jeg kom fra når jeg gikk over et høyere parti. Vel oppe på 830 fant jeg vakuum bak varden, og fant ut at nok var nok. Dette var vel slitsomt, og ikke morsomt lengre. Det var godt med en liten pause og litt mat igjen, i denne lille, stille lommen med infernoet på alle kanter. Men bortsett fra vinden var været fortsatt nydelig fint:) Turen tilbake til Svartholhausen ble akkurat lik, og da jeg kom bort dit oppdaga jeg at det var blåst opp mere sånn generelt også. Det ble ikke mye til fart ned fjellsida i den motvinden. Men når jeg kom ned i dalen mellom Knippfjellet og Fossfjellet ble det mindre vind, og nydelig føre å renne på:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162106/omnfjellet-22.02.12/1/9ac62aa9130d328f2deda33f47901c3a

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar