Jeg måtte jo besøke Siri i Nicaragua, og hun hadde selvfølgelig trommet sammen en gjeng til en fjelltur. Og ikke hvilken som helst fjelltur! Vi skulle på overnattingstur og bestige Nicaraguas høyeste vulkan, San Cristobal. På ettermiddagen møtte vi resten av gjengen: Mads, Eliasbet, Marke og Pål på Monkey i Leon, og her ble vi plukket opp av guiden vår i en etter Nicaraguansk standard godt utstyrt firehjulstrekker. Ferden ut til kaffefarmen der vi skulle overnatte skulle ikke gå etter planen... Først møtte vi selvfølgelig en politisk parade midt i veien, og her var det ikke mulig å komme forbi, så vi måtte bare snegle oss framover i halen av paraden, og vente på at de gikk i en annen retning enn vi skulle. Morsomt med høy musikk, dans, trommehvirvler og bråk en liten stund, men en halvtime bak dette var mer enn nok for min del :) Vi kjørte av veien og inn på en kjerrevei som liknet mer på en grøft, og fikk beskjed om at nå var det bare 50 minutter igjen! Kjøreturen oppover grøfta var krevende, men bilen grov seg frem et godt stykke oppover jungelen, før den tilslutt måtte gi tapt. Guiden fant etterhvert ut at det ikke var noen annen råd enn å gå den siste biten, ca 20 minutters gange opp til kaffefarmen. Og før vi rakk å få all bagasjen ut av bilen ble det mørkt. Stummende mørkt! Heldigvis hadde Edvard pakket ned hodelykta mi, og Siri og guiden hadde også lykt, så vi fant da frem. Dessuten var det et fryktelig tordenvær på vei oppover, så hele skogen lyste opp med jevne mellomrom når det lynte. Som tatt ut av en skrekkfilm dette, med været og alle jungellydene! Og det ble ikke bedre da vi kom opp til farmen, her var det ikke et eneste lys, og i lynglimtene kunne vi se et sagbruk og flere skumle bygninger. Arti :) Vi kom oss heldigvis akkurat under tak før regnet hølja ned! Kaffebonden fikk ikke fyr på aggregatet, men skaffet oss etterhvert et lite talglys som varte i 20 minutter :) Vi fikk også en knallgod kyllingmiddag, og diverse korttriks ble utvekslet. Tre av oss la oss til å sove på hemsen, to i seng og jeg på liggeunderlag på gulvet, og resten lå i hengekøyer i den åpne førsteetasjen. Til tross for tordenvær, rottebesøk på gulvet ved liggeunderlaget og nærkontakt med flaggermus fikk jeg da litt søvn :) Morgenen kom og alle kom seg etterhvert opp og fikk pakket til tur. Vi fikk servert en god frokost, og det første glimtet av San Cristobal over jungelen gav oss lovnad om en tung topptur. Første timen gikk i greit terreng gjennom jungelen, på hardpakket sand, og det var ikke så varmt i skyggen av skogen. Men så kom vi over tregrensa, og her var det bare løs sand hele veien til toppen! Og bratt var det også! Det ble et slit, og vi var veldig glade for at vi hadde tatt med oss vandrestaver. De var til god hjelp når du skled ned etter å ha tatt et skritt oppover i sanda. Varmen ble ikke så ille som jeg hadde trodd, for det var en god å kjølig vind hele veien opp til toppen. Etter tre timer i grustaket, fire timer totalt kom vi opp i sonen med alle insektene. Rett under toppen var det så det knaste under skoene av døde insekter. De blir visst ført med vinden opp fra jungelen til toppen av vulkanen, og kommer seg desverre ikke derfra. De insektene som enda var i live ble veldig glade da vi kom opp der, for de trodde visst vi var mat. Det var litt ekkelt, de fantes i alle størrelser, farger og fasonger. Mange var utrolig fine, og noen gav oss til stadighet stikk. Oppholdet på toppen ble derfor heller kort. Men vi gikk noen meter ned i siden, og fikk være litt mere i fred. Her kunne vi nyte utsikten over krateret og alle de flate slettene rundt vulkanen. Vi kunne se helt til Honduras! Svovelgassen kom av og til sigende forbi toppen og gjorde det til tider vanskelig å puste. Etter litt mat og masse bildedokumentering starta vi på nedturen. Den gikk raskt unna! Det var akkurat som å løpe ned en snødekt fjellside:) Vel nede på farmen pakka vi de siste sakene våre og begynte på turen ned til bilen. Vi fant den i grøfta der vi hadde forlatt den, og stakkars guiden vår måtte rygge i en halv time før grøfta hadde utvidet seg såpass at han fikk til å snu. En virkelig minnerik fjelltur!
Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3074650/san-cristobal-29.10.11/1/8e1eac8a61901d22c0b03e893e43c563
