1522 Trollhetta, 29. april:

Værmeldingen meldte en heller rufsete lørdag, og en fantastisk søndag, så etter et par dager på Jøsøya brukte vi lørdagen på å forflytte oss til Resdalen. Mamma og pappa var kommet dit på fredagskvelden. Det var sol da vi kom oppover i tretida, men det gikk fort over og det ble skikkelig ruskevær med vind og snøbyger. Da er det godt å sitte inne på hytta og kose seg med god mat og trivelig selskap:) Men på søndag slo heldigvis værmeldinga også til! Det var ikke en sky på himmelen, og bare en liten bris inninmellom, så klokka ti starta jeg og Edvard fra Børtne med sekken full av brødskiver. Vi fikk litt hardt og ekkelt føre opp til Raudfjelltjønna, men her begynte det å bli tørrere snø, så nå satt skia litt bedre. Vel oppe i skaret ble det en god matpause, og her var det bare å skrape av klisteret, for nå var vi kommet så høyt at det var skikkelig klabbeføre. Så fra Storrindvatnet og opp ble det til at vi brukte feller. Sola varma godt, og vinden ble mer og mer fraværende oppover fjellet. Vi rusla opp gjennom den lange dalen, og oppe ved den siste bratte bakken fant vi oss en ny barflekk, og tok oss litt mere mat. Her oppe traff vi på mange andre som også var ute på tur idag. Trollhetta er en vedlig populær topp! Så brøt vi oss på de siste 300 høydemeterene til toppen, og det gikk egentlig lettere enn vi hadde trodd. Plutselig flatet det ut foran oss, og vi kunne se varden. Det må være toppen av lykke å kunne stå oppe på over 1500 meter etter å ha slitt seg opp 1000 høydemeter, og kjenne at sola varmer i ansiktet mens det er helt blikkstille, og ingenting hindrer utsikten i klarværet. Eventyrlig! Vi ble lenge på toppen, og fikk sett både Litjhelvete og sommerruta videre, i tillegg til mye av Trollheimen. Det ble også tid til litt mat ved varden før vi plukka av fellene og vendte nesen ned igjen. Det var et fantastisk føre å renne ned på! Fem centimeter nysnø oppå skare, jeg storkosa meg hele veien ned til Raudfjellvatnet! Vi hadde appelsinpause i Skaret, og kjekspause ved Raudfjellvatnet. Nede ved Raudfjellvatnet begynte fjellene å få det varme kveldslyset: Nydelig:) Siste biten ned langs veien var litt ekkelt, for her hadde det allerede blitt så kaldt at det var blitt hardt igjen, men vi kom da ned tilslutt. Og da bars det rett på hytta til ferdig grillmat og øl. Luksus:) Årets vårskiturmål er nådd! Og hvilken drømmedag!

Se bilder:

1439 Kirketaket, 25. april:

Asgeir og Edvard hadde planlagt tur til Kirketaket, og jeg var så heldig at jeg fikk være med som kjentmann:) Vi starta tidlig fra Aure, og i halv tolvtida starta vi fra Øvre Kavli i strålende sol og blå himmel. Opp gjennom skogen måtte vi av med skia et par ganger for å passere noen barflekker, men etter at vi begynte på stigningen opp mot Steinberget var det godt med snø. Det er bratt opp til Steinberget, men omsider kom vi da opp på ryggen, og her måtte vi ha en matpause. Og selv om sola forsvant er det nydelig utsikt over Isfjorden og Vengedalen herfra:) Etterpå bars det videre over det ganske flate Steinberget, mens selve Kirketaket kom nærmere og nærmere. Det er en imponerende flanke! I sikksakk gikk det oppover på kanten av vestflanken, og brattere og brattere ble det. På toppen var det faktisk litt vanskelig å komme seg opp siden det ble litt vel bakglatt. Men plutselig var vi på toppen og her ble vi overrasket over hvor smal toppeggen egentlig er! På baksiden er det virkelig rett i avgrunnen! Så her gjaldt det å holde seg på riktig side av toppvarden! Skavlene hang langt ut over kanten på baksiden. Etter litt mat og god hvile på toppen var det nedturen som stod for tur. Det var alt for bratt det første stykket ned fra toppen for min del, og over hele flanken var det frosne gamle spor, så føret var også heller rufsete. Det ble til at jeg måtte ta skiene på sekken, og rusle ned noen høydemeter. Etterhvert gikk føret over til våt snø, og da gikk det bedre med ski på beina:) Men 1000 høydemeter nedover i en smell var litt i meste laget! Lårene mine er sint på meg! Etter langt om lenge kom da også jeg ned til Kavlisetra, og vi kunne stake oss ut dalen på sugende vått føre. På fine løyper skled vi ned gjennom skogen, og plutselig var vi nede ved bilen igjen. Jeg er glad jeg skulka skolen og ble med på dette:)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3182538/kirketaket-25.04.12/1/de4e3fb20512545ba3b0f7abafc6e000

566 Storheia, 23. april:

Jeg er tilbake på skolebenken etter en uke i Stavanger og ei slapp, men koselig helg i Foldfjorden. Og etter skolen må man ut på tur:) Det ble den vanlige runden fra Henriksåsen til Storheia, og tilbake om Elgsethytta. Tungt slushføre, men fint vær :)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3182537/storheia-23.04.12/1/9445bab2a33ed1293be460995abb7050

1142 Skarven, 15.april:

I løpet av natta fikk jeg en melding med spørsmål om jeg ville være med på tur idag, så jeg tok kontakt med Even for å høre hva som egentlig var planen. Han var da på Vean, på vei til Tømmervågen. Så skulle jeg være med hadde jeg ti minutter på å pakke. Og ikke visste han hvor de skulle, så jeg ble like godt med for å finne det ut:) Vi plukka opp Geir i Kristiansund, og etterhvert ble det bestemt at vi skulle til Isfjorden. Så ble det litt lengre kjøring enn jeg hadde tenkt, jeg skal jo til Stavanger kl 05:00 i morratidlig... Men det skulle vise seg å være verdt det! På ferga mellom Sølsnes og Åfarnes møtte vi resten av gjengen: Erlend, Just og Espen. De hadde Søre Klauva som mål, siden Espen hadde vært på Kirketaket igår. Jeg var en smule skeptisk, siden de skulle kjøre ned en rute som lå langt over mine begernsninger, men det var jo flere ruter ned fra fjellet. Det var mye folk på parkeringsplassen, og i det nydelige bar-over-kropp-været som var ble det nesten køtendenser  opp mot det første "krysset" til Kirketaket. Etter vi passerte det så vi lite folk:) Etter en liten stund kom vi opp på Loftskarsetra, hvor det var tydelig at Dagmar hadde herjet. Her sto seterbua på skeiva... Vi fortsatte oppover lia, nå over tregrensa, i Geir sitt fantastisk fine tempo. Nå begynte vi å se det fantastiske terrenget rundt oss, med Vengedalen, Isfjorden og Trolltindane for å nevne noe. Det er nydelig her! Det ble mange små pauser for å nyte sola og utsikten:) Etterhvert kom vi opp i skaret mellom Søre Kleiva og Skarven, og her var plana å ta en matbit. Jeg fant ut at jeg bare skulle fortsette mot Sakarven istedet for å bli med guttene videre, for her så jeg hele nedkjøringen, og den så fantastisk fin ut for min del. Ikke for bratt, og med jevne fine snøforhold hele veien, på tørr fin styresnø i solsida. Den slakere nedfarten fra Søre Kleiva gikk i skyggesiden, så der visste vi jo ingenting om snøforholdene, jeg var redd det kunne være hardt. Så da tok jeg farvel med guttene, og rusla rolig opp mot toppen. Jeg fant ut jeg hadde god tid, selv om jeg bruker laaaaang tid ned, de skulle jo gå 200 høydemeter mer enn meg. Så her var det tid til å nyte! Det var en eventyrlig fin dag! Men etterhvert tok jeg fatt på nedturen. Litt forsiktig og tafatt i starten som vanlig, og så gikk det bedre etterhvert. Og føret var jo upåklagelig! Det var både lett og jevnt. Men det var langt ned til setra! Jeg var helt ferdig  låra da jeg kom ned hit, men det ante meg at guttene var i hælene på meg, så jeg fortsatte bare ned  mot bilen. Jeg bruker jo en god del lengre tid en de ekstremkjørerne:) Og ganske riktig, like etter jeg km ned til parkeringa dukka de opp, med det ene gliset bredere enn det andre! De var også storfornøyd med nedkjøringen de hadde hatt i en bratt renne ned fra Søre Kleiva. Even var den eneste som kanskje ikke var helt fornøyd med føret, han hadde tatt ruta som gikk i skyggen, og hadde fått hardt føre med drevbårer det første stykket ned fra toppen. Men også han fikk nydelig føre store deler av turen, for lengere nede var samme føre som vi andre hadde hatt. Jeg er utrolig glad jeg slengte meg med på denne turen, den var knallbra! Det var fint og endelig fp sjekket ut Isfjorden på vinteren også:) I'll be back!

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3181962/skarven-15.04.12/1/9da557c7b331111c940c3fe5ca72e967

390 Bjørnskardliknubben, 14. april:

Det er ikke hvert år en kan starte skituren i fjæresteinene ytterst på Skardsøya i midten av april! Jeg kjørte ut til Finnset, og fikk med meg at hurtigruta passerte mens jeg tok på meg skiene rett i veikanten. Snøen var overraskende hard, så lenge jeg holdt meg der det var skygge av trærne var det skareføre også nede ved sjøen. Jeg fulgte retningen på stien som går over til Skipnes til jeg kom opp i høyden, da svingte jeg av mot Bjørnskardliknubben. Her fikk jeg nyte sola og utsikten oppover den lange, slake stigningen opp til toppen. Også her oppe fortsatte skareføret, selv om det var sol på snøen. Det hadde faktisk vært noen på toppen på ski tidligere idag også. Utsikten fra det høyeste punktet på Skardsøya var vid og vakker, og jeg fikk veldig mye av det jeg liker best med disse kystfjellene, nemlig havutsikt! Fantastisk!

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3178200/bjornskardliknubben-14.04.12/1/5c9e10b1c676f07629e08cb5a3a7eabc

492 Storhatten og 511 Nonsfjellet, 13. april:

Endelig kom påskeværet for fullt og vi fikk en hel dag med strålende sol:) Siri tok turen utover til Foldfjorden, og vi ville prøve tungt utstyr igjen. Det var snakk om både Skarven, Ruten og Steingeita, men vi fant ut at målet var ikke så viktig idag, idag var hovedsaken å kose seg lenge ute:) Vi hadde jo mange pauser å ta igjen fra Skarven-turen:) Dermed kjørte vi til nærmeste bakke, og starta ved Grønningen på turen opp til skihytta. Det var nydelig både på Nersetra og på skihytta idag, og på verandaen på skihytta satt det to damer i solveggen. Vi tok også en lang pause her, før vi begav oss videre mot fjellet. Vi spekulerte litt i Ertvågsfjellet, men etterhvert som vi kom bortover lia fant vi ut at det ville bli en kronglete hjemvei, med litt opp og ned. Så da skar vi likegodt opp på nærmeste topp, som var Storhatten. Vel over skoggrensa var det fantastisk flott, med god utsikt både til Tustnastabbene, Aure og utover havet mot Smøla:) For en deilig dag! Vi fortsatte videre mot Nonsfjellet når vi først var her oppe, og det var like før Siri ville ha oss til å gå til Hostegga også, hun har jo snart vært på hele tinderekka bortover. Men vi tok av fellene og starta på nedturen. Det var hardt føre på fjellet, men vi kom jo raskt ned i sida på fint, godt slushføre. Vi slet litt med tett skog på den første etappen ned til skihytta, men på noen mellompartier gikk det strålende fint:) Nede på skihytta hadde vi nå hele verandaen for oss selv, så vi hadde nok en lang matpause her. Ispedd litt lokal flyhistorie og geografi, og varmt, fint fregnevær. Men tilslutt fant vi ut at det var på tide å dra hjem, og siste bakkene ned mot Nersetra gikk mye bedre enn det første stykket, for her er det jo ryddet løype. Og da vi kom ned til Nersetra var det bare helt herlig! Jeg og Siri var skjønt enig om at vi to bare kunne gått opp og rent ned der hele dagen for å øve oss på nedoverturen. Det var fantastisk føre, og Siri slo den ene telemarksvingen etter den andre:) Kanllfin vårskitur:)

 Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3177915/storhatten-og-nonsfjellet-13.04.12/1/869f1188ba5e18036c2e75c7d2888da7

1039 Ruten, 12. april:

Jeg skulle kjøre fra Trondheim til Aure i løpet av dagen, men etter å ha sett hvordan været har vært de siste dagene hadde jeg ikke noe stress. Været har nemlig blitt nydelig fint om kveldene i det siste. Jeg kom derfor ikke til Bordstad før halv fire. Men det er jo noen fordeler med å være sent ute også, på parkeringsplassen møtte jeg nemlig to snille gutter som hadde vært oppe på toppen og tråkket spor til meg:) Det var en stor sky over Ruten da jeg startet, men været ble bare bedre og bedre utover kvelden. Opptråkket løype fulgte scooterløypa, og ved hytta tok jeg en liten matpause før jeg gikk videre. Oppe på toppen blåste og føk det litt, men ellers var det jo solgløtt og fint, og fin temperatur. Så var det bare å ta av fellene og starte på den nydelige nedkjøringa! Jeg likte meg bedre her enn på Skarven, for hele den lange flanken ned til kanten av dalen har en fin helning som ikke er for bratt for meg. Jeg fikk da til noen fine svinger jeg også:) Vel nede i dalen er det litt flatt, men det gikk heldigvis greit siden jeg hadde et spor å gli i. Men den siste skoglia strevde jeg skikkelig med. Her er det tett skog, snøen var forferdelig våt og tung, jeg var sliten, og dette er det bratteste partiet. Heldigvis er det bare et kort stykke. Men jeg kom meg da ned til slutt, og det var ikke så tungt å gå den siste lille motbakken opp til bilen heller:) Nydelig ettermiddagstur!

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3177688/ruten-12.04.12/1/eb8f2b65dad7a4e75ec59813b220cefb

896 Skarven, 10. april:


Endelig har Edvard også fri, og været var meldt nydelig. Dermed fikk vi med oss Asgeir og Siri på en topptur på Tustna. Skarven har vært vinterens mål siden Edvard kjøpte seg nytt randoneeutstyr, og endelig fikk vi en ekstra sjanse. Det har jo snødd uante mengder ute ved kysten av nordmøre i de siste ukene. Sola forsvant allerede mens vi var på vei utover, men skydekket var høyt, og temperaturen var fin. Vi starta ved Myrvang, her møtte vi en til som hadde fått på seg skia og det var godt oppgått spor oppover lia. Vi vant fort høydemeter, og plutselig var vi ute av skogen og tett inntil fjellet. Her tok vi en liten matbit før vi begav oss opp i høyden. I kryss og tvers opp fjellsida gikk sporet, så her fikk vi fin og varierende utsikt. Vekslende mot Kristiansund, innover Vinjefjorden, og over mot Smøla når vi nærmet oss toppen. Vi fikk en liten snøbyge på vei opp, men den gav seg heldigvis raskt:) Vel oppe fikk vi se et nyyyyyyydelig blått lys ut mot storhavet:) Det var litt vind her oppe, men i ly av varden fikk vi da tatt av fellene og kledd på oss litt før vi startet på den lange nedturen... Huff som jeg grudde meg:( Guttene satte utfor og storkoste seg, mens jeg og Siri tok det veeeldig rolig øverst i det bratteste partiet. Jeg seilte forbi en person som var på tur oppover, og fikk tilfeldigvis se at det var Dag, så da måtte jeg slå av et par ord. Etterhvert som det ble litt mindre bratt, og snøen var litt mykere ble føret upåklagelig, og til og med jeg fikk til noen fine svinger til et stort smil. Jeg nådde igjen Siri, men guttene så vi ikke noe til. Jeg og Siri tok det i rolig tempo nedover, og Siri fikk til mange fine telemarksvinger på tur ned mot skogen. I skogen ble det litt sugende føre, og av og til litt vel tett mellom trærne, men vi kom da helskinna ned til bilen tilslutt:) Knallfin topptur!

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176524/skarven-10.04.12/1/0377ee652b71d64cf112f3f6279e3527

1161 Resfjellet, 9. april:


Siste dag i Resdalen for denne gang:( Men det så iallefall ut til å bli en nydelig dag:) Jeg smurte matpakke etter frokost, og hadde Resfjellet i tankene, siden det var antydning til sol og høyt skydekke. Pappa skulle også ut på en liten tur, og han fikk også trua på Resfjelltur. Vi streva oss innover mot Ogjerdshøylu på et umulig føre, det var bakglatt, og ingenting fikk skia til å sitte godt på. Så det var godt å kunne legge på fellene da vi kom inn til Høylu. Pappa prøvde feller for første gang, og det var tydelig at han syntes det var greit, for det var litt av et tempo han satte opp oppover lia! Jeg måtte slite for å henge på! Vi tok oss en matpause innunder brattlia, og kunne etterhvert nyte den vide utsikten fra toppen :) Jeg kunne se helt til Skarven, som er morgendagens turmål ute i havgapet:) Det var nydelig føre på nedturen, og etterpå ble det ei brødskive ved Høylu. Til tross for vekslende vær og mye nysnø i terrenget har det vært ei knallfin påske og jeg har hatt mange fine turer :)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176261/resfjellet-09.04.12/1/bed063183a1500c9a69a220bb1d83073

Helgetunsetra, 7. april:


Idag så det litt lettere ut fra morgenen, og jeg skulle til Oppdal i kveldinga, så da mamma og pappa skulle ta seg en tur i oppgåtte spor innover fra fylkesgrensa ble jeg også med på det. Oppkjørte løyper i 12 km innover dalen, gapahuk med ved og gode fasiliteter ved Langvatnet, og en rundløype er jo luksus i påskefjellet. Og det var det mange som satte pris på idag. Det var mye folk ute i sporet:) Vi startet i lett snødrev, som raskt gikk over i strålende sol. Først fire kilometer inn til Langavtnet, så kryssa vi dette i nordenden. Her fortsatte vi opp Seterdalen til vi kom over i dalen vest for Resfjellet. Her kom vi inn på "motorveien" fra Hølstoen til Helgetunsetra. Pappa hadde visste bestemt seg: Til Helgetunsetra skulle vi, selv om det enda var fire kilometer opp dit. Men fire kilometer i slak motbakke gikk greit, og plutselig lå setra der bak en haug. Her oppe kom det ei lita snøskur over oss, men mens vi satt der med kaffekoppen skein det opp igjen og det ble riktig så fint. Fin utsikt til Bolmetrollhøtta:) Jeg satte opp farten på vei ned igjen, sånn at jeg rakk oppom hytta for å dusje og gjøre meg klar til en kveld ut på Oppdal, før jeg kjørte opp igjen til grensa og henta mamma og pappa som hadde hatt en ekstra appelsinpause på vei hjem. 24 km i løyper! Det var uvant til å være i Resdalen, men et fantastisk alternativ når det ikke er toppturvær eller føre:)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176238/helgetunsetra-07.04.12/1/22ad522667d8c278dc56b19d73476880

580 Skjenna, 6. april:


Siri måtte desverre jobbe resten av påska, så hun skulle dra hjem idag:( Istedet tok jeg kontakt med Rune, for å høre hva slags turplaner han hadde. Han var småsjuk og hadde ingen store planer, men en liten topptur i det fantastiske føret som er nå om dagen ville han gjerne bli med på. Jeg kjørte til Surnadalen, og vi tok på oss skia rett ved huset til Rune. Det var sol overalt ellers på vei dit, men akkurat her snødde det:( Det bars opp lia på en skogsvei, og heldigvis hadde noen gått her igår. Så det ble ikke fryktelig tungt før vi kom et godt stykke opp over skogen, der sporet sluttet. Men da var det ikke lange biten igjen til toppen, og vi delte på brøytinga. På vei oppover skogen kom sola hit også, og været ble rett og slett nydelig. Fikk noen fine bilder i dag:) Jeg var spent på nedturen, som jeg alltid er når jeg går med tungt utstyr... Jeg er ikke helt komfortabel med dette enda, det blir rett og slett for lite trening tror jeg... Og så er jeg for pysete... Men med dette fantastisk jevne og fine føret synes til og med jeg det er kjempemorsomt! Skulle ønske jeg ikke ble så sliten i lårene! Etterpå ble det en kaffesup hos Rune før jeg kjørte tilbake på hytta.

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176228/skjenna-06.04.12/1/abb6f8df312c6b6478049d5686e359b0

605 Vasslåttåsen og 630 Høgåsen, 5. april:


Snøbyger idag også.... Formiddagen gikk med til geni og inneaktiviteter, men etter lunchen ville vi likevel en tur ut. Men hvor skulle vi gå? Det var tilslutt mamma som begynte å snakke om Vasslåttåsen, og jeg har jo aldri vært på den lille haugen på andre siden av Resvatnet. Den har jo til og med navn på kartet:) Og så kom vi på at ingen av oss egentlig har gått noe særlig på truger før. Og siden det lå an til å bli en kort tur, valgte vi truger istedet for ski. Vi gikk langs veien bort til Vålåskaret, får vi tok på oss trugene og la ivei over myra bort til åsen. Det var tungt i all snøen! Og det gikk forferdelig seint! Og faktisk like seint om en gikk opp eller ned eller på flatmark. Truger blir nok ikke noe favorittredskap på tur... Men på den lille turen vi skulle på var det helt greit, vi kom oss raskt opp på Vasslåttåsen. Arti å se Resdalen fra denne sida og, det ble en ny vinkel for min del:) Vi kunne også se en annen hump lenger mot fylkesgrensa, og fant ut at vi måtte fortsette dit. Sola holdt jo på å bryte gjennom skylaget:) Det var mye folk ute på tur idag også. Vi tusla opp på Høgåsen, og her fikk vi også utsikt mot Langvatnet. På tur ned igjen rota vi oss inn i tett bjørkeskog, og nå var sola kommet fram også:) Trolsk stemning med all nysnøen på trærne. Også idag ble været bedre enn fryktet:)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176185/vasslattasen-og-hogasen-05.04.12/1/36c4db3034383c86b4d2b85b5c629b8a

722 Mjukin og 660 Storhaugen, 4. april:


Endelig hjemme på påskeferie! Jeg dro til Resdalen med godt mot med det samme jeg stod opp, selv om det har lava ned i mange dager, og det skal fortsette å snø hele påska... Og det var MYE snø på hytta da jeg kom dit! Og jeg som var bekymra for påskesnøen sist jeg var der... Mamma og Siri kom igår, og i påvente av oppholds tok vi en lang lunch. Etterhvert ble vi likevel utålmodige og ordnet oss for en liten tur til Mjukin. Og sannelig slutta det å snø også :) Det var djup snø, og tungt å brøyte spor, men heldigvis er det mye folk i området i påska, så det er spor overalt. Det var litt vind på Mjukin, men turen ned igjen var fantastisk i pudderføret! Vi syntes nok begge to at turen var litt for kort da vi kom ned igjen i skaret, siden været bare ble bedre og bedre:) Vi fant ut at vi skulle se om det gikk noen spor i retning Storhaugen, siden vi begge er litt lei av ruta opp til Høylu. Rundt Storhaugen var det iallefall spor, og den lille avstikkeren opp til toppen gikk fint det også. Og når vi først var kommet så langt fant vi ut at vi måtte ta returen ned om Krokbekken også. Og heldige som vi var fant vi opptråkka spor helt ned til veien igjen:) Turen ble mye bedre enn fryktet, både med tanke på vær og føre:) Fin start på påska 2012:)

Se bilder:
http://eurofoto.no/shared/album/3176052/mjukin-og-storhaugen-04.04.12/1/f64b22d2cced983f9329dab6916a8485

952 Raudfjellet, 18. mars:


Endelig fikk jeg en forsmak på påsketurene:) Jeg kjørte til Børtne, og hadde Raudfjellet som dagens mål. Det var varmt og godt oppover lia, så det ble mange pauser. Det måtte lettes på antrekket, fylles på med væske og fotograferes. Det var virkelig nydelig å komme opp til Sausetra og få se innover mot storfjella:) Det var også såpass vindstille på vei opp at jeg kunne gå i bare ulltrøya hele veien:) Nydelig føre var det, skare med et lite lag med nysnø oppå. På vei ned ble det matpause i lyngen, før jeg måtte gå ned igjen og pakke sammen. For så å reise tilbake til hverdagen og utreise... Fin hyttehelg!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169590/raudfjellet-18.03.12/1/db3bc56f6c4d718c9254a02187f88a1c

872 Nuten, 17. mars:


Etter et godt mål rømmegrøt begynte pappa og pakke sammen for å reise hjem. Været var nå blitt rene påskeværet (fremdeles med englefjær), og siden skituren i formiddag var altfor kort ville jeg ta meg en liten ettermiddagstur også. Jeg la ivei i samme retning som i formiddag, og nå syntes jeg føret var enda bedre. Jeg vurderte Mjukin nå også, men da jeg kom opp til foten lå den innpakket i tåke. Men Resfjellet lå og badet i sol:) Nuten er så lav at sola allerede hadde forsvunnet her, men det var iallefall god sikt der oppe, så da satte jeg kursen dit. Nå hadde snøskuren fra intet opphørt også. Det er en veldig bratt tur opp til Nuten, og jeg måtte ta noen små omveier for å unngå å gå under skavlene som henger fra toppen. Men snøen var fast og fin og gav godt grep til stålkantene. Både turen opp og turen ned igjen gikk helt fint. Fra toppen kunne jeg se dagens siste solstråler stryke over Resfjelltoppen før sola forsvant. Mye magisk lys og tåke å se rundt omkring, nydelig fint var det:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169589/nuten-17.03.12/1/2b31de59858b0a5657ca1d9cf6f19b69

732 Mjukin, 17. mars:


Pappa kom også oppover til Resdalen i kveldinga igår. Veldig koselig med selskap:) Vi våkna til en av de mange stormene som var meldt til helga. Sol og snøbyger og mye vind! Dermed ble det oppgaveskriving på meg fram til lunch, mens pappa spekulerte i sofa. Men etter lunch ble vi utålmodige og måtte bare ta en tur ut. Været så litt bedre ut, og vinden var iallefall borte. Da vi kom bort til snarveien opp bratta fra hytta møtte vi på deler av familien Fallan, som også hadde tenkt at Mjukin var et fint mål i litt rufsete vær. Vi hengte oss på de oppover og føret var mye bedre idag enn igår. Med lett klabb satt skia som limt på oppover mot toppen av Mjukin:) Vel oppe kunne jeg konstatere at jeg hadde mye bedre utsikt igår. Men nedturen gikk mye bedre idag, for nå var beinbryterskaren blitt hard nok til at vi fløt oppå hele tiden, og i tillegg var det kommet et tynt lag med styresnø. Og tror du ikke det skein opp da vi kom ned til hytta igjen? Det var et magisk vær, for det var knallsol fra blå himmel, men samtidig snødde det. Mulig jeg må ta en prat med Märtha om hvor den snøen kom fra, den likna mistenkelig på "englefjær", thihi:) Vi tok en kaffekopp ute på verandaen, mens jeg skumma gjennom læreboka i prossessregulering...

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3169582/mjukin-16.03.12/1/20317af47b0f93ae297e9323d6f76f97

732 Mjukin, 16. mars:


Sooooooooool! Etter en runde på skolen kom jeg meg ut av byen i rett tid. Og det var en fryd å kjøre fra regnskurene og opp mot Trollheimen som lå og badet i sol da jeg kom fram på hytta i totida. Det var virkelig fin temperatur, så lunchen ble inntatt i sola på verandaen:) Leksene ble også hentet ut på verandaen, og jeg ble sittende der til det utpå ettermiddagen ble litt mer overskya. Da fant jeg fram skiene og tok turen opp på Mjukin. Skiføret er ikke noe å skryte av akkurat, det er gjennomslagsføre, og barflekkene begynner å bli framtredende. I skyggesidene var det derimot tynn beinbryterskare, som jeg fløt oppå så lenge jeg satte til rett fram, men som jeg brøt igjennom så fort jeg prøvde å bremse eller svinge. Nedturen ble spennende! Fra toppen kunne jeg se alle storfjella, så selv om det var overskya var skydekket høyt:) Krysser fingrene for at været blir like bra resten av helga! Jeg trenger å fylle på ute-på-tur-lagrene før jeg reiser til havs igjen.

Se bilder:

272 Hangervåttån, 15. mars:


Været har vært forferdelig de siste dagene:( Igår havna jeg faktisk i Pirbadet for å trene. Hehe, en blir jo like våt om en er ute eller i bassenget for tida. Men idag var det iallefall oppholds:) Skitur frista ikke, siden jeg var i lysløypa her om dagen og fant bare blankis. Det har sikkert blitt bedre føre nå, men jeg valgte en fottur istedet. Sightseeing i egen kommune ble det også:) Jeg kjørte utover på Byneset, og selv om jeg har kjørt hovedveien rundt før, har jeg ikke vært helt ytterst der ute før. Og det var virkelig fint i fjæra på tur utover, i blikkstille og med et og annet solgløtt. Fint:) Helt ytterst fant jeg en skogsvei som så ut til å ha retning opp på Hangervåttån, som var dagens mål. Jeg fulgte denne opp gjennom den tette granskogen. Og skog var det! Jeg kom liksom aldri ut av den heller... Men oppover gikk det, så da satsa jeg på at jeg hadde rett retning. Og ganske riktig, på en haug jeg etterhvert kom til hang det et plastbånd i et grantre, og ca 50 meter lengre opp hang det en postkasse. Jeg var visst på toppen. Midt i skogen! Jeg fulgte likevel en sti utover mot fjorden, og litt lengre ned var det en åpning i granene og nydelig utsikt:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3168779/hangervattan-15.03.12/1/93b5130b0232592affe06f27340fbc86

225 Rottøyhaugen, 11. mars:


Det har vært en forferdelig værbruk i helga... Igår var plana å ta med family'n ut på Jøsøya, men vi måtte holde oss på land. Idag var det om mulig enda værre, med sterk kuling og styrtregn. Men nå var jeg lei av å sitte inne. Så jeg valgte meg ut en liten uværstur, hvor jeg fikk gå/jogge i le. Jeg kjørte til Lurvika og gikk først opp på Rottøyhaugen. Her var det rufsete, så det ble bare noen bilder før jeg rusla ned til veien igjen. Etterpå jogga jeg ut til Kalvvika og tilbake igjen. Jeg har aldri vært her før, og det var virkelig fint i Kalvvika! Det er dessuten en fantstisk fin joggetur utover dit, 4,7 km en vei på grusvei med en passelig kupert rute:) Etterpå så jeg ut som en drukna katt:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3167420/rottoyhaugen-11.03.12/1/c16e265caa081b0330d114ccbaf1ab89

504 Jervfjellet, 8. mars:


Etter et par dager på skolen var det godt å slutte tidlig en dag, og komme seg ut på ski mens det enda var lyst:) Og hvilket vær! Vi fikk skikkelig påskestemning! Vi starta ved en skogsvei like ved bomveien til Vulusjøen, og gikk over myra og inn mot Kleiva. Dette er en virkelig bratt vegg i terrenget, men en imponerende vei snirkler seg opp siden på noen små hyller. Vi fulgte veien opp, og plutselig var vi oppe i høyden. Her oppe var det bare å rusle innover i småkupert terreng det lille stykket inn mot toppen, mens vi nøt dagen til fulle. Fregnevær:) Utsikten fra toppen er upåklagelig, både innover landet mot Skarven og ut mot fjorden. Etter litt sightseeing oppe på toppen for å finne ut hva som var høyeste punkt, rente vi litt ned i skogen og fant oss en påskerasteplass ved en bergvegg. Deilig:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3167230/jervfjellet-08.03.12/1/dada343ea6f4c7421fa566d5f5c8909b

Via grensa og gjennom Skarddøra til Stuggudal, 4. mars:


Været var nydelig fint idag også:) Og selv om det var litt vind gikk vi for den fineste ruta, gjennom Skarddøra. Vi fulgte staket løype til innunder Skarsfjella, før vi satte kursen mot østsiden av Skarsfjella. Vi hadde nydelig utsikt mot både Sylmassivet og Helagsfjellene i Sverige store deler av dagen. Vi hadde en god del vind på vei opp mot høyeste punkt på ruta, rett før vi svingte inn Skardøra, men det gikk helt fint. Vi brukte feller idag, siden vi skulle forsere endel høydemeter opp til Skardøra, og noen steder var det glatt skareføre. Vel oppe på 1100 moh var vi kommet så nær grensegjerdet at vi måtte spasere over på den andre siden:) Turens mål var nådd! Guri Anne ville likevel få dokumentert svenskegrensa skikkelig, så vi tre Norge-på-tvers-damene satte kursen mot riksrøys 153, mens Gunvor og Siri bare fortsatte inn Skarddøra. Vel fremme ved røysa var det heldigvis ly her, og ankomsten målet ble vel dokumentert før vi dro videre. Helt utrolig at turen er over allerede, jeg synes det var som om vi starta igår... Jeg kunne godt fortsatt videre til Røros! Videre sklei vi inn i den nydelige Skarddøra, med imponerende Skardsfjella ruvende over oss på begge sider:) Her fikk vi selvfølgelig motvind, da skaret fungerte som en trakt. Det ble rett og slett et slit for å komme seg gjennom skaret, selv om det gikk slakt nedover hele veien. Men tilslutt nådde vi igjen de andre to, og kunne http://www.blogger.com/img/blank.gifslappe litt av når vi kom frem til kanten og kunne se utover Stuggudalen. Fint:)Da gjensto det bare å renne ned til skoggrensa, og der gikk vi oss på oppkjørte løyper som tok oss ned til veien og Vektarstua. Her rakk vi å få oss middag og en velfortjent øl før vi hoppa på bussen som tok oss med tilbake. Tusen takk for en nydelig, lærerik og fantastisk tur Guri Anne, Kari, Elisabet, Gunvor og Siri!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166937/stuggudalen-04.03.12/1/200089d952fe04102e5ddd59f4f86601

Nedalshytta 3. mars:


Endelig kom den nydelige dagen vi hadde ventet på! Strålende sol fra skyfri himmel, lett blåswixføre og et fantastisk landskap som lå foran oss:) Det var en fryd å få starte på dagens etappe! Selv om Raisa hadde tenk å bli på Storerikvollen lenger, og faktisk måtte hentes før hun vill bli med oss. Det var jo en nydelig plass, så jeg kan godt forstå at hun ville være der lenger:) Vi tok snarveien over Essandsjøen, og tok sikte på å gå gjennom det lille bjørkeskogbeltet rett før Vardberget, for så å komme inn på staket løype. Det ble en tur over vannet med mange stopp for diverse dokumentering, letting av antrekk og lovprising av det nydelige været:) Vel oppe i bjørkeskogen tok vi en laaaaaaaaaaaaaaaaang lunchpause. Kos:) Nyt:) Deilig:) Realisten Guri Anne måtte tilslutt kjøre et regnestykke på antall kilometer igjen kontra antall timer til det ble mørkt for å få oss til å gå videre. Vi var jo bare kommet halvveis på våre to mil. Vi rusla videre opp av bjørkskogen og opp på det forblåste partiet mellom Sylmassivet og Vardberget. Og når vi nærma oss høyeste punkt så vi jo at her kom det til å bli friskt, siden jordfokken lekte foran oss. Og vi fikk en plagsom, sterk sidevind på resten av turen bortover platået. Det var litt av noen kontraster: Så mye vind at jeg syntes til tider det var litt utrivelig, det er en ting at det er tungt, men en tenker også litt på hvor små marginene blir i mye vær. Her er det ikke rom for å være uheldig å miste en vindvott! Samtidig var det jo en nydelig dag, og da det begynte å li utpå ettermiddagen skapte jo sola det mest fantastiske fargespillet over Nesjøen, og da er det lett å glemme at det blåser litt:) Da vi endelig kom over til Nedalen og kunne skli ned fra fjellet ble det også mange dokumenteringspauser, vi gikk jo rett inn i solnedgangen:) Vel framme på hytta oppdaga vi at de tre karene fra Storerikvollen var kommet, i tillegg var det en svenske der som kom fra Storulvan, og også to karer fra byen som kom fra Storulvan. Så her ble det folksomt! Vi fordelte oss på et firemannsrom og et rom i hundeavdelingen, så det gikk da greit likevel. Utover kvelden slo vi oss sammen med karene fra byen (thihi, siden det var de som hadde mest snop. Neida, det var vel mere det at vi var flere som hadde oljebransjen til felles....) De hadde gått 36 kilometer, og hadde også slitt med mye vind i Ekordørren. Den ene av de var helt skutt, og det var også fuglehundhvalpen hans. Jeg var glad vi kjørte det løpet vi gjorde med maks 25 kilomter om dagen! Kvelden forløp med gode turhistorier, og en veldig informativ fortelling om Armfeldts tilbaketrekking og den store tragedien hvor over fire tusen soldater omkom i Sylane i en vinterstorm. Vi veide litt for og imot rutevalget for morgendagen, siden den fineste ruta var å gå opp i Skardøra og runde Skarsfjella på østsiden. Dette var en rute som gikk mye høyere og mer vindutsatt enn den vanlige staka-ruta som går på vestsiden av Skarsfjella og nede i lavlandet. Skulle vi velge det sikre alternativet ville vi måtte gå en omvei på åtte kilometer for å komme inn til grensa også, mens i ruta om Skardøra ville vi passere den uansett. Vi la oss med kryssede fingre for at vinden skulle løye til dagen etter.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166902/nedalshytta-03.03.12/1/d876c1d7d72fbd3222a4e6b9e04d030f

909 Blåkkåkleppen, 2. mars:


Hviledagen starta med at vi var skjønt enige om at dette var en fin dag å hvile på. Det blåste smådjevler ute, og jeg var iallefall storfornøyd med å ligge på sofaen og lese litt, og bare reise meg for å legge i ovnen eller fylle på mere te i koppen:) Kari derimot fikk etterhvert tendenser til brakkesyke, men jeg redda situasjonen med å hoste opp en quizbok med 500 spørsmål:) Vinden løya utover dagen og sikten ble bedre og bedre:) Hvilket utsyn en har på Storerikviollen! En kan jo se milevis utover Essandsjøen, og Sylmassivet trekker jo til seg mye oppmerksomhet der det ligger. Nydelig:) Raisa lå på en snøhaug foran hytta og storkoste seg med å ha full oversikt hele dagen:) Hun oppdaga lenge før oss andre at vi fikk besøk av tre karer som hadde starta fra Ås idag. De kunne fortelle at det ikke var så mye vind lengre nede i terrenget, og håpet om at vi skulle få besøk vokste:) Etter litt vannbæring og hugging av opptenningsved fant vi ut at vi skulle driste oss på en topptur mens vi ventet. Turen opp til Blåkkåkleppen var veldig kort, men du verden for en belønning vi fikk likevel, her var jo utsikten enda bedre! Og endelig kunne vi gå på ski på lett blåswixføre! Vel nede på hytta igjen hadde vi faktisk fått besøk! Det var veldig velkomment å få påfyll både i form av nye hyggelige samtaler, og ikke minst brownies og irish coffee:) Nam! Tiltross for kaffe langt utpå kvelden klarte vi ikke å holde de nyankomne våkne lenge, og det ble en tidlig kveld på oss.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166855/blakkakleppen-02.03.12/1/df55f46a3abc704b70f42592fcbc1d1b

Storerikvollen, 1. mars:


Det regnet fortsatt da vi våknet, men ikke så mye som igår. Elisabet pakket sammen og forlot oss, hun skulle gå ned til Ås idag. Tusen takk for turen Elisabet:) Litt senere var også vi andre klar for å starte turen til Storerikvollen, og nå var det faktisk oppholds! Vi kunne også se Fongen ruve på andre sida av Ramsjøen. Det er en nydelig beliggenhet på Ramsjøhytta, og jeg håper TT går for å oppdatere alle bygningene her. Jeg må jo tilbake ved en senere anledning for å få med meg toppen av Fongen:) Da vi kom over høyden og endelig fikk se innover mot fjellene i Sylane lå de faktisk og badet i sol! Gjett om humøret steg til nye høyder! Vi susa nedover mot elva i Skarpdalen, og oppdaga at jerven hadde kryssa nedover sida frem og tilbake iløpet av natta. Elva var faktisk åpen, men heldigvis fant vi en bro litt lenger oppe. Og nå begynte det å regne igjen... Dalen forbi Sånkåkleppen var ikke veldig spennede, men vi fikk iallefall god utsikt til fjellene vi passerte i alt det hvite igår:) Og etterhvert åpnet landskapet seg ut mot Essandsjøen, og vi kunne ane Sylmassivet ruve oppe i skylaget. Vi hadde til tider gjennomslagsføre, å det var alt annet enn lett å gå først i sporet. Da vi nærmet oss Storerikvollen slo regnet om til snø. Vi kom oss akkurat fram på vollen før det begynte å klabbe alt for mye med klister. Her kom vi til ei nydelig selvbetjeneingshytte ved siden av den store hytta som brukes når det er betjent. To etajer med oppholdsrom og soverom, og vi la beslag på andreetasjen med sofakroken. Været endret seg mye på kort tid, og da jeg gikk ut for å grave fram vannhullet etter å ha tent opp måtte jeg på med fokkbrillene for å se godt i snøføyka. Og nå var det blitt minusgrader og klabb! Men det er kanskje like greit når en skal bære vannbøtter på ski:) Kvelden ble veldig koselig, og vi var spente på om vi kom til å få besøk dagen etter i dette været. Vi måtte jo ta en hviledag på Storerikvollen for å vente på damene som skulle være med siste del av turen. Og vi hadde jo ikke snakka med omverdnen siden vi forlot Schulzhytta, så vi var litt spent på om de hadde endret planene eller ikke. Ellers var jeg heldig og fikk nye strikk under gamasjene, siden Guri skulle bytte strikk på sine.

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166824/storerikvollen-01.03.12/1/24743a12ef1b660b45fae9b973838c41

Ramsjøhytta, 29. februar:


Og ganske riktig... Vi våknet til mange plussgrader og styrtregn.... Frokosten ble enda lengre enn igår, i håp om at det skulle bli bedre utover dagen. Det ble det ikke, så i tolvtida starta vi likevel. Her var det bare å kle på seg regntette klær, og legge ullklærne i sekken. Guri Anne rigga sekken min med et knallbra søppelsekkovertrekk, noe som viste seg å holde sekken min tørrere enn alle de andre sine sekker med fancy regntrekk:) Idag skulle vi over Ramskardet, og hadde stort sett slak motbakke i vente i begynnelsen, så Guri, Kari og jeg satsa på feller første del av turen, mens Elisabet sverget til klister. Begge deler gikk egentlig greit, fellegjengen hadde fordel når det ble litt bratt, mens Elisabet suste ifra i de flatere partiene. Regnet øste ned, og det var egentlig ganske håpløst å ha særlig lange pauser, det gikk mest i stående buffet:) Vel oppe i skaret var alt helt hvitt, og vi så ingenting av det nydelige terrenget kartet ymter frampå om. Ruta vår var heldigvis staket, slik at vi slapp å bekymre oss for navigeringen i alt dette hvite. Det hadde nok gått fint uansett, for vi fulgte jo en dal hele dagen, men det er jo greit å slippe å bruke tid på navigering når været er så dårlig. Da vi endelig kom opp i skaret plukka Kari og jeg av fellene, mens Guri lugga etter oss på feller nedover mot Ramsjøen. Det var bra hun beholdt de på for det blåste skikkelig opp og Kari sitt ryggsekkregntrekk holdt på å forsvinne over alle hauger. Guri la inn en sprint opp sida og fikk tak i det:) Vel nede på Ramsjøen så jeg et glimt av blå himmel, men været var kanskje mere ufyselig en noen gang, med like mye regn og enda mere vind. Det var godt å komme fram til Ramsjøhytta! Hytta var en mellomstor hytte som visstnok er veldig mye besøkt. Men den var nok den dårligste hytta vi var innom på vår ferd. Det tok uendelig lang tid å få opp varmen, så mye av kvelden satt vi på pinnestoler rundt ovnen og fortalte turhistorier mens Elisabet stoppet ullvotter. Ved middagsbordet kjente vi at vindrossene utenfor tok tak i håret på oss som satt nærmest veggen! Jeg var heldig og fikk god massasje etter middag, siden jeg hadde en murrende legg. Og ellers har jeg blitt bedre kjent med sekken, og kan kanskje snart akseptere at den er der bak på ryggen hele dagen?

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166805/ramsjohytta-29.02.12/1/a26e9a62123ca5840346d78c71b29e24

Schulzhytta, 28. februar:


Vi våknet av at det blåste kraftig rundt novva, og det ble en rolig formiddag med dagens brødbaking og en lang, god frokost. Jeg satte en deig med grovbakst hver kveld som sto kaldt over natta. Denne stekte jeg på panna på morgenen, og slik hadde jeg ferskt brød hver dag på tur:) Luksus! Denne metoden skal jeg absolutt bruke ved flere anledninger. Været var litt lurvete, men tilslutt var vi da klare til å stenge hytta og begi oss ut på dagenes korte og flate etappe til Schulzhytta. Da vi kom oss litt ned i skråningen nedenfor hytta oppdaga vi at været var da slett ikke så værst, og med godt humør fortsatte vi mot Høystakken. Vi runda denne og kunne etterhvert krysse Store og lille Kvennfjellvatnet. Det var overraskende mange store fine hytter her inne så langt fra vei, men på en tirsdag var det ingen mennesker å se. Etterhvert ble vi innhenta av endel snøbyger, men mellom skurene var det fremdeles fint:) Bak noen store grantrær tok vi lunch før vi sklei ned det siste stykket mot Schulzhytta. Dette er ei stor hytte som er betjent deler av året, og den ligger godt nede i skogen. Hytta ble nok litt vel stor for vår del, så vi varmet bare opp kjøkkenet. Men vi hadde nok en koselig kveld rundt kjøkkenbordet ved siden av vedovnen, og moret oss litt over at det var mye enklere å skaffe vann her enn på forrige hytte hvor vi måtte smelte snø. Nå hadde det blitt så varmt at vi satte bare vannbøttene under takrenna, så var de fylt på kort tid! Samtidig var det jo bekymringsfullt med tanke på hva morgendagen skulle bringe av vær og skiføre....

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166783/schulzhytta-28.02.12/1/a91470898ed585a700d0e9120be54859

Prestøyhytta, 27. februar:


Jeg skulle endelig få være med på en lengre "ekspedisjon"! Guri Anne og Kari ville gjerne gå Norge på tvers langs 63 grader nord, og jeg ble likegodt med på det:) Ferden starta på Hell stasjon, og skulle avsluttes på svenskegrensa i Sylane. Underveis skulle vi få følge av Elisabet de første dagene, og den siste helga fikk vi selskap av Gunvor og Siri. Den første etappen måtte modifiseres litt pga ymse føreforhold, men på Vinsmyra fant vi iallefall snø. Mye av den første etappen gikk langs oppkjørte løyper mellom Vinsmyra og Kvitfjellhytta, så når vi kom til avstikkeren bort til hytta fant vi ut at det enda var tidlig på dagen. Dermed endte vi opp med å gå helt til Prestøyhytta allerede den første dagen. Tempoet var helt greit også for meg som ikke er vant til å bære så tung sekk, men selve sekken ble jeg ikke venn med idag. Det er skikkelig uvant å bære så tungt... Men været starta helt nydelig, og selv om det ble mere overskyet var det fint turvær hele dagen. Terrenget var også fint for rolige skiturer, og vi hadde nydelig utsikt til Skarvenmassivet hele dagen. Vi var fremme ved Prestøyhytta like før det ble mørkt, og det hadde heldigvis bodd noen der i helga, så det gikk raskt å få varmen i hytta:) Prestøyhytta er en koselig liten hytte som tilhører Nord-Trøndelag Turistforening. Her fant vi et rikholdig matlager så vi led ingen nød, og kvelden gikk med til studering av turen videre:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3166763/prestoyhytta-27.02.12/1/1e19937050a1ebcfc475faa8a7019eec

380 Hisåsen, 26. februar:


Det var helt okei vær idag også:) Og siden det var litt for mye snø på Aure til fotturer, ble det skitur idag. Jeg starta på Gresset, og fulgte en skogsvei som så ut til å gå oppover lia til Hisåsen. På skogsveien var det nok snø selv i lavlandet. Veien snodde seg bratt opp lia, og da den ikke gikk lenger var det fint skiføre i terrenget:) Jeg gikk meg rett på en gapahuk oppå en haug, og her så det ut som at det er noen som koser seg godt av og til:) Mellom vridde furuer er utsikten nydelig fin herfra, selv om en aldri kommer over skoggrensa. Noen fine bilder ble det likevel:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162569/hisasen-26.02.12/1/23150e7208aca540ca1d3ce3991717ee

247 Høglia, 25. februar:


Igår regna det sidelengs, så det ble bare innedag med besteforeldrebesøk. Men idag tittet sola fram, og vinden har løyet:) Jeg har avslappingshelg, for å lege et åpent gnagsår under foten før vi legger ut på langtur på mandag. Men jeg kunne jo ikke sitte inne å se på sola! Derfor tok jeg på meg et par sko som ikke gnager, og kjørte til Aure for en bitteliten skogstur:) Jeg synes det er for tidlig, men koselig er det jo likevel: det lukter vår i skogen:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162189/hoglia-25.02.12/1/133975fe8029cc648e979f7821d2e169

328 Ormbostadfjellet, 23. februar:


På vei utover mot Foldfjorden forsvant vinteren fullstendig. Her ute er det sju grader og regn, vått i terrenget, og snøen er borte under 400 moh. Derfor ble det til å finne fram fjellskoene idag faktisk. Etter en runde med lekser, kjørte jeg utover mot Vinsternes. Jeg parkerte ved begynnelsen av en skogsvei i Bjørnadalen, for terrenget er så kronglete her på øya, at en skogsvei er grei å kunne følge et stykke. Men da jeg kom inn i botnen i Bjørnadalen så jeg at dette kunne bli en utfordrende skogstur! Bratte sider og stup på alle kanter, stor ur og nedfalt skog. Jaja, jeg fant en hjortsti som så ut til å ha rett retning, og tenkte at dette går nok greit. Men jeg var nok ikke konsekvent nok oppover, og fulgte ikke den mest markerte "motorveien". Jeg valgte stier som gikk i den retningen jeg hadde lyst til å gå. Stiene ble mer og mer utydelige, og det ble brattere og brattere. Likevel så var det ingen tvil om at her hadde det gått hjort. Selv når jeg måtte ta ibruk hendene, og kravle meg oppover på knær og albuer og det som var, kunne jeg se spor etter hjorten når jeg kom over kanten på kneika jeg klatra opp! Det var flere sånne runder, og jeg var en smule bekymra for at jeg ikke skulle komme meg lenger opp, for å gå ned samme vei så jeg virkelig mørkt på! Hjorten er en mye flinkere klatrer enn jeg hadde trodd! Tilslutt kom jeg da opp, fikk kryssa bekken i Bjørndalen, kjempet med alle tuvene og storura som er i skogen her på øya, og endelig kom jeg over skoggrensa. Og sannelig var jeg ikke rett ved toppen, den stikker bare såvidt opp over skogen. Nå kom selvfølgelig tåka sigende, så oppholdet på toppen ble kort. Søkkvåt som jeg var begynte jeg bare på det jeg grua meg til; nedturen. Men nå var jeg mye mer konsekvent, jeg fulgte kun "motorveier", det vil si virkelig hardt trafikkerte hjortstier, og selv om de tok meg med på noen små omveier ble turen ned ialleflall mye bedre enn turen opp:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162121/ormbostadfjellet-23.02.12/1/4ee30f2b4649143411095b1dd867330e

808 Svartholhausen og 830 Omnfjellet, 22. februar:


Det var en nydelig dag å våkne opp til etter å ha vært 14 dager i havet:) Jeg skulle utover til Foldfjorden, så jeg gjorde meg klar til å ta en skitur på vei dit. På parkeringsplassen ved Bjørkøybekk var det sol og fem grader! Nydelig fint turvær det, men litt bekymringsfullt med tanke på snømengden... Jeg la ivei oppover forbi hyttene, og det ble litt vind etterhvert. Jeg har aldri vært her før, så jeg hadde ikke ruta helt klart for meg, men det ble til at jeg gikk meg rett på toppen som heter Svartholhausen. Når jeg kom over kanten her oppe var det MYE vind! Heldigvis var det en lun flekk bak varden:) Her ble det en matbit, mens jeg vurderte om jeg kunne gå videre. Jeg så to av Omnsfjellets topper, 830 var nærmest og 847 litt lenger unna. Mellom meg og 830 var det egentlig ganske flatt, bare et lite søkk. Men i søkket, og også rundt varden på 830 var det mye jordfokk, så jeg så jo at det blas enda mere der borte... Men det var varmt, nydelig vær, og enda tidlig på dagen, så jeg måtte jo prøve iallefall:) Men det var litt værre der bortover flata enn jeg hadde trodd... Vinden kom heldigvis på skrå inn mot min rute, for hadde jeg skulle gått imot vinden vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Men skistavene var det liten vits i, jeg klarte ikke å holde de rett opp og ned, de blas bare unna for meg når jeg prøvde å sette de i snøen. Det beste trikset ble egentlig å skråstille kroppen akkurat nok til at vinden tok tak, sånn at jeg seilte bortover! Men så var det dette med å justere farten og ruta gjennom fokkskavlene og isen... Jeg blas overende, og skled langt bortover flatmark! Og jordfokken jeg hadde sett, den lå ikke bare nede ved jorda, den gikk høyere enn meg! Alt var hvitt rundt meg til tider, mens jeg av og til kunne jeg se dit jeg skulle og hvor jeg kom fra når jeg gikk over et høyere parti. Vel oppe på 830 fant jeg vakuum bak varden, og fant ut at nok var nok. Dette var vel slitsomt, og ikke morsomt lengre. Det var godt med en liten pause og litt mat igjen, i denne lille, stille lommen med infernoet på alle kanter. Men bortsett fra vinden var været fortsatt nydelig fint:) Turen tilbake til Svartholhausen ble akkurat lik, og da jeg kom bort dit oppdaga jeg at det var blåst opp mere sånn generelt også. Det ble ikke mye til fart ned fjellsida i den motvinden. Men når jeg kom ned i dalen mellom Knippfjellet og Fossfjellet ble det mindre vind, og nydelig føre å renne på:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3162106/omnfjellet-22.02.12/1/9ac62aa9130d328f2deda33f47901c3a

650 Rostolen, 5. februar:


Klar for årets første randoneetur! Vi har hatt lyst til dette lenge, men advarsler om riper i skiene har stoppet oss. Men i helga hadde det jo snødd bittelitt til så da tok vi sjansen:) I Vågsskardet møtte vi først Kjell-Petter på tur ned, og han kunne fortelle at så lenge vi beholdt fellene på mens vi var oppe på toppplatået skulle det gå greit med skiene:) Litt lengre opp møtte vi Edgar, og han kunne fortelle at det var veldig kald vind på toppen. Vi merka dette selv også når vi starta på siste stigninga mot toppen, så her ble det en liten omklesdningspause. Og sannelig ringte Asgeir om at han også var på vei oppover:) Vel oppe på toppen kom dagens snøskur feiende inn over oss, og det var rett og slett utrivelig der oppe, så matpausen ble utsatt. Av med fellene i bakken, og så var det bare å sette utfor:) Edvard storkoser seg med bedre ski på beina, og jeg har ikke sjans om å henge på:) Men til og med jeg koste meg nedover idag, i jevnt og fint pudderføre. Virkelig en knallbra tur å starte randosesongen med! På vei ned møtte vi Asgeir, og vi avtalte å møtes ved skihytta i Tverrbotn for matpause. På verandaen på skihytta fikk vi ly for snøbygene, og møtte flere som var ute på søndagstur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3155523/rostolen-05.02.12/1/565c8a6448784ed8507fe64483e6126c

524 Namnlaushompen, 4. februar:


Det har snødd litt inatt, og idag har Edvard fri også, så da måtte vi ut på tur:) Vi kjørte opp i Aurdalen igjen, men siden jeg gikk opp i Sølømen og den veien igår, gikk vi istedet opp Ormesetdalen idag. Vi har begge to vært på Steingeita på vinteren tidligere, så idag prøvde vi oss på andre siden av dalen istede. Vi hadde nok Ormsetfjellet i tankene, men egentlig ingen plan, så det var bare å kose seg godt ute i fin temperatur og godt føre:) Innerst i Ormsetdalen tok vi en god matpause før vi brøt oss rett opp lia mot skaret mellom Storvasslifjellet og Ormsetfjellet. Da vi kom oss opp her, på hompen midt mellom de to fjellene fant vi til vår overraskelse en nydelig utsikt over Aursundet, Ertvågsøya, Fjellseterdalen og Edøyfjorden. Nydelig:) Vi fant ut at Ormsetfjellet ble i lengste laget idag, siden vi nå satt å spiste opp de siste brødskivene, det var langt på dag, og det kom ei snøskur innover oss. Så da vi var ferdig med utsikten tok vi fatt på hjemturen. Jeg storkoste meg nedover på supert pudderføre! Edvard savner nok det litt tyngre utstyret når det går nedover, så i morra blir det randonee-tur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3155509/namnlaushompen-04.02.12/1/9be3b0984a81c2505b0fbc45ff74f9ce

704 Sølømsfjellet, 3. februar:


Fremdeles overskya, men dagen starta iallefall uten snøvær. Jeg kjørte opp i Aurdalen, og gikk opp i Sølømen. Her la jeg på fellene, og sleit meg opp skoglia. Over tregrensa ble det riktig så fint, og jeg fikk kose meg skikkelig på vei innover dalen. I skaret mellom Strumpfjellet og høyde 614 tok jeg bratt opp mot høyde 614, og her ble det litt ekkelt, siden det var visse partier hvor det var is under snøen. Men jeg kom meg greit opp, og oppe ved varden på 614 ble det en lengre pause. Jeg fikk nå se at det lå skodde på toppen av dagens mål Sølømsfjellet... Skulle jeg fortsette eller ikke? Sjansen for å gå seg bort var jo liten, i og med at det var helt stille og ingen snøbyger. Da ville jeg jo uansett ha mine egne spor å følge tilbake. Ok, jeg forsatte ned i dalen mellom 614 og Sølømsfjellet og gav meg ikast med bratta opp mot ryggen. Også her ble det litt vel spennede til tider, men jeg fant da en løype opp mellom isflekkene. Og så kom jeg opp i tåka... Her var det umulig å orientere seg, jeg så bare de nærmeste konturene i landskapet. Men jeg gikk i den retningen jeg mente toppen skulle være, og ved en liten forøyning fikk jeg plutselig øye på rødmerking. Rødmerkinga viste vei opp på den lille toppen, så da regner jeg med at jeg har vært på det høyeste punktet:) Det var utrivelig her oppe, så jeg snudde fort og begynte på nedturen. Den gikk heldigvis mye bedre enn forventa, for nå hadde jeg jo allerede funnet en slags vei mellom all isen i de bratte partiene. Rett under skodda tok jeg et par skiver mens jeg nøt utsikten nedover mot Aurdalen:) Nede i dalen igejn begynte det faktisk å snø ganske bra, og dette fortsatte hele resten av turen. Bra at det bli litt mere snø!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154752/solomsfjellet-03.02.12/1/36415741a18b4e8d04566ec30be5e350

Steinhøtto, 2. februar:


Jippi!!! Det ble langhelg på meg:) Åpen dag på HIST idag, så da var det undervisningsfri, og de to stakkars timene i morra får bare være. Jeg kjørte i retning Foldfjorden, og hadde egentlig tenkt meg på Omnsfjellet. Men i snøskurene over fjellet bestemte jeg meg for heller å gå en tur hvor jeg er godt kjent. For det var veldig hvitt i dag! Jeg kjørte til Vessesetra og la ivei oppover Myrseteredalen i retning Morovatna. Når en først kom seg ut var det ikke noe problem at det snødde, det var bare umerkelige lette fjon som kom. Det var helt stille også, så jeg ble varm i toppen, og måtte hive jakka etter fem minutter. Andre hadde gått innover til Morovatna idag, men her stoppet de dagfriske sporene. Jeg fortsatte i det som har vært en oppkjørt løype tidligere, og i det flate lyset sleit jeg skikkelig uten skispor å gå etter. Jeg så veldig godt landskapet rundt meg, og 200 meter foran meg kunne jeg godt se hvor løypa hadde gått før nysnøen kom, men rett foran skituppene mine kunne jeg ikke se om det gikk opp eller ned eller på skrå. Det var helt hvitt! Det var virkelig rart, og veldig arti når en fikk fart! Jeg trodde det skulle gå nedover å så flate ut, mens plutselig gikk det oppover! Juhu:) Det er nok sånn det må være å gå på ski i fylla! Jeg følte meg frem oppover mot Steinhøtto, og tilslutt kom jeg da fram. Her måtte jeg ha et par skiver og en kopp te, mens jeg studerte hytteboka. Hjemturen gikk heldigvis mye lettere, nå som jeg hadde et helt nytt spor å følge:) Litt rufsete vær og lysforhold til tross, jeg fikk en knallfin tur:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154375/steinhotto-02.02.12/1/f11e500323a94f969046474364d6b506

537 Bosbergheia, 1. februar:


Nydelig måneskinnstur! Jeg kom meg ikke ut før det ble mørkt, men akkurat i kveld gjorde det ikke store forskjellen:) Det var nydelig fint måneskinn, så jeg klarte meg fint uten å ha lykta på. I 15 minus var det godt med gode ullvotter! Landskapet lå foran meg som på lyse dagen, så turen ble litt lengre enn jeg hadde tenkt. Tilslutt sto jeg iallfall oppe på Bosbergheia å kasta skygge:) Jeg måtte ta av meg skiene siste stykket opp til toppen, for her var det bart på toppene. Ellers er det skare overalt, så det går nok fint å ta en fottur hvor som helst egentlig. Hadde vært fint med et lite lag nysnø nå...

Sølømen, 29. januar:


Det har snødd i løpet av natta:) Det ser jo ut som et julekort uansett hvor en snur seg:) Etter kaffe og kake hos Henny, tok vi turen opp i Aurdalen og gikk en tur inn til Sølømen. Vi møtte mye folk, hadde god appelsinpause i Sølømen, og fikk med oss solnedgangen på tur ned igjen. Fin dag:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3153464/solomen-29.01.12/1/be5fcbfe12aa5d5f4b10610a39bc1df7

65 Nessahammeren, 28. januar:


Jeg tok med Monica utover til Foldfjorden, hun måtte jo få se plassen i dagslys også:) Lørdagen våkna vi tidlig, og vi starta dagen med en tur ut til Jøsøya. På vei ned i bukta svingte vi innom tomta, og så susa vi over vika. Jeg og Monica tok en topptur, mens Edvard reparerte gjerder. Vi kløv opp på Nessahammeren, for her får en virkelig oversikten over Jøsøya, dens holmer og skjær, og resten av Gjelavika, Smøla, Ertvågsøya, Lesundet og Tustna. Fint kystlandskap! Etter toppturen ble det litt fisking før vi dro på land, og gjett hvem som fikk fisk?

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3154381/nessahammeren-28.01.12/1/307ec926ac2f15079428ea81ae5a80b9

Elgsethytta 25. januar:


Endelig fikk jeg besøk av Monica! Og jeg hadde heldigvis lurt henne til å ta med seg skiene sørover:) Vi tok likegodt middagen på Elgsethytta denne kvelden, og la ivei innover mot hytta etter det var blitt mørkt. Selv om det var mørkt var det enormt mye folk ute i løypa, og på hytta var vi langt ifra alene. Etter rømmegrøt og kjøttkaker gikk vi ned igjen i stormkastene. Det blåste skikkelig opp mens vi var inne på hytta! Det ble en frisk og fin tur!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3153419/elgsethytta-25.01.12/1/4c54d08675dfd81648b457f2a1b15d89

564 Storheia 23. januar:


Etter noen timer på skolen bars det rett ut i bymarka etter lunch. Det nydelige vinterværet fortsetter, og idag fikk jeg med meg solnedgangen i marka:) Det var susende blåswixføre, så det gikk unna innover mot Storheia. I bratta opp til toppen tok jeg av skiene, for her var det hardt og vanskelig å få stålkantene til å sitte. Jeg fikk ha toppen helt for meg selv, og jeg ble der oppe en stund. Sola varmer jo i ansiktet allerede:) Hjemveien la jeg via Elgsethytta, og på Vintervasshøgda fikk jeg med meg dagens solnedgang over granene. For noen farger!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3150815/storheia-23.01.12/1/762aecd1fe8088daf0c2f4bc095b8342

938 Svarthatten, 22. januar:


Edvard kom oppover til hytta han også i gårkveld, og idag var det nydelig vintervær som åpenbarte seg da vi sto opp:) Og ingen vind i det hele tatt! Etter en lengre frokost kjørte Edvard, Siri og jeg til Børtne. Det var litt hardt og ekkelt i scootersporet, men det ble bedre lenger opp i skogen hvor det kun var spor etter andre skiløpere. Men da vi kom opp over skoggrensa ble det værre. Her var det bare skare, som slet vekk all smurning med en gang. Vi tok en lang pause i sola oppe ved Raudfjellvatnet, og hit kom også mamma og pappa. Hvilken nydelig dag! Det var jo rene påskestemningen! Ungdommen ville videre, så vi skled over vatnet og la på fellene for en bestigning av Svarthatten. Det gikk greit å komme seg opp med bedre feste under skiene, og det lå snø et godt stykke oppover ryggen. De siste meterne gikk vi uten ski, og i blikkstilla fra toppen fikk vi med oss solnedgangen over Trollhetta. Fantastisk! Det er sånne dager jeg lever for!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3150842/svarthatten-22.01.12/1/3447e755cfc38d74bfe7fcb116a85b7b

Resfjellet, 21. januar:


Siri hadde vært noen dager i Resdalen, og jeg, mamma og pappa kom oppover på fredagskvelden. Været var tilsynelatende fint da vi våkna idag, men vi så jo at det var mye vind... Men vi var likevel optimistiske, og Siri hadde lyst på Resfjellet, så vi la ivei innover mot Høylu. Og det var mildt sagt friskt oppover myrene! Men det ble bare mer og mer sol, så vi gikk løs på de bratte bakkene opp mot fjellet. Vinden ble bare værre og værre, og da vi fikk se hvordan den holdt på oppe i skaret hvor snøføyken sto mange meter til værs tok vi en pause. Vi fikk i oss litt mat, og kledde oss litt bedre, før vi gav skaret og høyden ovenfor et forsøk. Men her oppe var det vanskelig å stå oppreist, og føret gikk over i is. Det ble rett og slett ekkelt å gå og litt vel kaldt. Dermed gav vi opp og begav oss ned mot litt roligere forhold. Fokkbrillene var uvurderlig da vi passerte skaret på vei ned! Lenger ned i fjellsiden fikk jeg øye på to personer med to samojed'er, en liten og en stor. Det kunne jo ikke være andre enn Oddveig og Egil med Tundra og Ivrig, så jeg svingte bortom. Og ganske riktig, de hadde kjørt etter sola og en PF 600-liste, og hadde havna i Resdalen. De er litt tøffere enn oss, så de kom seg til toppen:) Vel nede ved Høylu satt vi oss ned og nøt sola i ly av bua, før vi suste hjem den siste biten. Fin tur, selv om vi ikke kom til topps:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3150786/resfjellet-21.01.12/1/3d6ffbdc7b5436c04fc2f2960dce825e

564 Storheia, 5. januar:


Godt nyttår!!!

Årets første topptur! Måtte det bli minst like mange som i fjor:) Og så håper jeg at jeg får sett noen nye topper i løpet av året:) Været idag var sås som så, så jeg angra litt på at jeg satt inne med eksamensforberedelser mens det var lyst igår, for da var det nydelig vintervær. Men jeg rakk meg altså ikke ut før det var blitt mørkt, dermed ble det bare to runder i lysløypa. Men idag ble jeg ferdig tidlig med eksamen, og rakk både kaffe med Lotte og litt Tour de Ski i sofaen før jeg endelig kom meg før det ble mørkt. Jeg tok med meg hodelykta og la ivei innover mot Storheia i lett snødrev. Området rundt Storheia fikk jeg ha helt for meg selv siden det var like før det ble mørkt. Jeg rakk meg opp på toppen før jeg måtte ta fram hodelykta, men her oppe var det også litt vind, så utsikten var det uansett dårlig med. Jeg karra meg ned bratta og ned i skogen igjen, og her ble det stille og trivelig julekortstemning med snøen dalende ned:) I mørkret gikk jeg mot lysene i skogen, Elgsethytta, og kom etterhvert inn på "motorveien" tilbake til Henriksåsen. Her møtte jeg flere folk med hodelykt. Fin start på turåret!

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3142632/storheia-04.01.12/1/0de3916080602a3804d5ec511c9073ec

2012

207 Vaagfjellet, 24. desember:

En tur på Vaagfjellet på julaften hører nesten med:) Jeg fikk med meg Edvard, Siri og Mari på turen, som gikk i nydelig vær. Heldigvis hadde det kommet et lite dryss i løpet av natta, så litt hvitt var det iallefall. Og tror du ikke vi møtte selveste Vaagfjellnissen der oppe:)

Se bilder:

406 Foldaksla, 23. desember:


Det varme været fortsetter, og idag er det også mye vind. Skiene fikk en pause, og jeg valgte den toppen jeg trodde ville være mest snøfri. Det var faktisk godt å få teste oppovermusklene igjen og, etter all bortoverskitreninga i det siste. Bratt opp fjellsida, den gikk unna i en fei og snart var jeg oppe over skoggrensa på toppen. Nydelig fint vær, til tross for vinden. Den lave desembersola gir så fint lys:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3138120/foldaksla-23.12.11/1/a153db101586b4d0779169122eda5540

Sølømen, 22. desember:


I gårkveld gikk vi en runde i lysløypa i Aurdalen, og det var deilig blåswixføre på nysnøen:) Idag var det blankis på veien oppover dalen, 5 grader, lett regn og klisterføre i løypa... Dette ble nok den siste skituren før utreise:( Men jeg fikk likevel en fin tur oppover dalen og inn til Sølømen i skumringa:)

Se bilder:http://www.blogger.com/img/blank.gif
http://photobook.sol.no/shared/album/3138119/solomen-22.12.11/1/4387d6d24702839502da44b6d28ef051

Grøtsetra-Skaret, 17. desember:


Vi var invitert i Lotte sin 30-årsdag ikveld, og kjørte tidlig til Oppdal. Vi hadde med skiene siden det var meldt fantastisk vær. Vel oppe på Oppdal ble vi litt skuffa over snømengden, for her var det meste av snøen blåst bort. Men vi fikk nyss om at det var såpass med snø mellom Grøtsetra og Skaret at det var kjørt opp løype der. Siden gress og steiner stakk opp overalt ellers kjørte vi derfor mot Grøtsetra. Med det samme vi var der tok vi litt sightseeing i Gjevilvassdalen. Den viste seg virkelig fra sin beste side idag! Nydelig vakkert:) Løypa var fin og vi kosa oss godt innover langs Skarvannet. Et par brødskiver ved enden, og så tok vi turen tilbake samme vei. Iskaldt, men nydelig vær:) Dermed ble det en knallfin tur likevel, til tross for lite snø. Kvelden ble også veldig koselig, med himmelsk tapas, nydelig dessert og mye god drikke:)

Se bilder:
http://photobook.sol.no/shared/album/3136440/grotsetra-skaret-17.12.11/1/15c993bb40b4f79cc1fdc258ae54eba8